Table of Contents Table of Contents
Previous Page  16 / 60 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 16 / 60 Next Page
Page Background

16 |

UTDANNING

nr. 20/25. november 2016

Hovedsaken

PRIVATE BARNEHAGER

Utbytte

I 2015 står det i årsberetningen for Kristiansund

idrettsbarnehage at de har vunnet fram i en

tvistesak mot Kristiansund kommune. De har

ment at tilskuddene fra kommunen har vært for

lave. De får dermed tilført høyere inntekter fra

kommunen. Samme år går barnehageselskapet

585.000 i overskudd. Husleien på 2,6 millioner

kroner til JBT Nordvest gjør at eiendomsselskapet

går over 1,3 millioner kroner i pluss dette året.

Samme år overfører JBT Nordvest 610.000 kro-

ner til morselskapet JBT AS, som også er heleid

av Hammerås. Fra JBT AS tar han ut utbyttet på

610.000 kroner.

Det utbyttet synes ikke i regnskapene til bar-

nehageselskapet. Det er regnskapene fra bar-

nehageselskapet som er utgangspunktet for at

kommunen kan kontrollere at barnehagepen-

gene kommer barna i barnehagen til gode, slik

det er formulert i barnehageloven.

Samtidig med utbyttet på 610.000 kroner fikk

Hammerås i 2015 lønn som daglig leder i Kris-

tiansund idrettsbarnehage på rundt 880.000

kroner.

«Det er min klare oppfatning at lønnen repre-

senterer en akseptabel lønn for en leder av en

barnehage av den størrelse vi driver. Ut over å

være daglig leder har jeg også ansvaret for regn-

skap, personal med mer», skriver han.

Men Hammerås har også fått lønn fra en annen

barnehage, Nøtteliten barnehage AS, som han

eide fram til den ble nedlagt nå i høst. Regnska-

pene viser at det i perioden 2008-2015 er gitt

en samlet godtgjørelse til ledelsen på rundt 4,6

millioner kroner i Nøtteliten. I samme periode

er det gitt en samlet godtgjørelse til ledelsen i

Kristiansund idrettsbarnehage på rundt 7 mil-

lioner kroner. Totalt 11,6 millioner kroner de siste

åtte årene.

Hammerås bekrefter at den oppgitte lønnen

i idrettsbarnehagen har gått til han. Angående

godtgjørelsen til ledelsen i Nøtteliten svarer han

at han har mottatt lønn fra barnehagen som

«ansvarlig for regnskap, personal med mer»,

men at «det har vært en annen som har vært

ansatt som daglig leder».

– Vi blir ikke rike

I saken fra lokalavisa Tidens Krav tilbake i 2010

sto det at barnehageeiere avisa har snakket med,

slår fast at de ikke blir millionærer av å drive

med barnehage. En av de andre private barneha-

geeierne i kommunen fortalte at han aldri hadde

rundet en million i årslønn, og at han enkelte år

hadde tjent bare 300.000 kroner.

– Vi som driver privat blir ikke rike, sa Ham-

merås til avisa den gang.

«Jeg står fortsatt for utsagnet», skriver han i

dag.

Bjørnar Bjåstad har

via e-post svart Utdanning

på vegne av selskapet Dynamic Solution, som han

eier sammen med Jim Solbakken. Han svarer også

på vegne av Ole Gunnar Solskjær.

Utdanning stilte blant annet følgende spørsmål:

* De to Property Solution-selskapene hadde før

salget leieinntekter på 1,08 millioner kroner.

Hvordan ble husleien beregnet?

* Selskapene ble solgt for 5,75 millioner til JBT

Nordvest AS. Hvordan ble prisen beregnet?

* Ut fra regnskapene gikk investorene inn med

600.000 i aksjekapital i Property Solution-sel-

skapene da de ble startet opp. Da selskapene ble

solgt for 5,75 millioner, ga det i så fall en gevinst på

investeringen på drøyt 5 millioner kroner. Stem-

mer det? Hvis det ikke er riktig, hva satt dere

igjen med av gevinst etter salget av de to Property

Solution-selskapene?

* Hvordan ble de 5,75 millionene fordelt mellom

selskapene Dynamic Solution og Sol Solution?

* Har dere hatt noen betenkeligheter med å hente

ut en gevinst på femmillioner kroner fra selskaper

som har alle inntektene sine fra en barnehage?

Dette svarer Bjåstad:

«Som sikkert kjent har både Ole G Solskjær og

Jim Solbakken en bakgrunn og et kontaktnett fra

fotballmiljøet i Kr.sund.

De ble i 2006 forespurt om å bidra med kapital

for å skape mer aktivitet tilknyttet Nordvesthall1 i

Kr.sund. Kort tid etter gikk Ole G og Jim (gjennom

sine selskaper) inn med betydelige millionbeløp i

egenkapital og lån/sikkerhetstillelser for at et byg-

geprosjekt hovedsakelig tiltenkt barnehage/skole

skulle kunne realiseres. Da dette ligger avsides i

forhold til bykjernen og annen næringsvirksom-

het, var verken banker eller andre investorer

villige til å gå inn med kapital i et så risikofylt

prosjekt.

Underveis som prosjektet ble realisert var det

lenge usikkert om selskapene ville klare seg, og

– Risikoen og tapspotensial

Investorene mener de tok stor

risiko gjennom barnehage-

satsingen, men de ønsker ikke å

svare på hvor stor gevinsten har

vært.