Utdanning nr. 20

6 |

UTDANNING

nr. 20/25. november 2016

Fylkesmennene fikk flere klager

på skole i 2015 enn året før. For

barnehagene var det omvendt.

Det kommer fram i årsrappor-

tene fra fylkesmennene.

TEKST

KirstenRopeid

|kr@utdanningsnytt.no

Generelt melder fylkesmennene at klagesakene

er blitt mer komplekse og ressurskrevende å

behandle. I 2015 behandlet embetene totalt

14.652 klager på skolen, 782 flere enn året før.

Psykososialt miljø

79 prosent av klagene var knytta til sentralt gitt

skriftlig eksamen i grunnskole eller videregående

skole. 54 prosent av klagerne fikk ikke medhold

hos Fylkesmannen.

Fylkesmennene fikk 12 klager på psykososialt

miljø i videregående opplæring. Av disse fikk 7

medhold.

I grunnskolen klagde 164 på psykososialt miljø.

Her fikk 46 medhold.

For barnehagene dominerer klager knytta til

likeverdig behandling av offentlige tilskudd mel-

lom private og offentlige barnehager. I fjor var

dette 86 prosent av alle klagene. Året før var det

87,6 prosent. Samtidig sank klagetallet totalt fra

178 til 136.

I rapporten blir det konkludert med at reduk-

sjonen i klager om likeverdig behandling skyldes

at kommunene er bitt flinkere til å etterleve

regelverket. Årsaken til det kan være at de

fleste uklarheter i tilknytning til tilskudds-

regelverket er avklart i tidligere klagesaker og

tolkningsavklaringer.

Større andel får medhold

32 prosent av klagerne i 2015 fikk ikke medhold

hos fylkesmannen. Året før var det 53,9 prosent

som ikke fikk medhold.

Andelen klagesaker etter forskrift om likever-

dig behandling som ikke får medhold, er redusert

fra 56,4 prosent i 2014 til 28,2 prosent i 2015.

Klager

Færre klager på skolen,

flere klager på barnehagen

Aktuelt

Dommen fra Arbeidsretten om over-

tid slår fast at lærere kan få etter-

betalt for timene de har jobbet tre år

tilbake i tid.

TEKST

PaalSvendsen |

ps@utdanningsnytt.no

15. november skriver KS på sine nett-

sider at ved krav om etterbetaling som

følge av Arbeidsrettens dom, «må det

vurderes helt konkret om kravet er

omfattet av dommen». Ifølge KS gjelder

dette kun lærere med redusert under-

visningstid som i arbeidstidsavtalen

SFS 2213, og som har vært pålagt eller

har avtalt undervisning ut over lærerens

årsramme.

Forhandlingssjef i Utdanningsfor-

bundet, Erik Løvstad, sier til Utdanning

at hvis lærere i andre kommuner enn

Østfold fylkeskommune har avtalt fast

overtid eller er pålagt overtid uten å få

overtidsgodtgjøring i samsvar med de

tre punktene i domsslutningen, kan det

fremmes krav til kommunen om etterbe-

taling av denne overtidsgodtgjørelsen.

Løvstad presiserer her hvordan

man konkret må gå frem for å få

etterbetaling:

– Et slikt krav må dokumenteres. Det

kan fremmes krav om etterbetaling for

en periode på inntil tre år før kravet blir

fremsatt. Dersom arbeidsgiver skriftlig

erkjenner kravet, vil plikten til etter-

betaling gjelde for perioden fra kravet

ble fremsatt og tre år tilbake. Dersom

arbeidsgiver ikke erkjenner kravet,

må saken eventuelt håndteres som en

uenighet om de faktiske forhold eller en

uenighet om forståelsen av arbeidstids-

avtalen med tilhørende domsslutning.

Kan få etterbetalt overtid for tre år tilbake

Arbeidsrettsdommen

79 prosent av

klagene til Fylkesmennene i 2015 var

knytta til sentralt gitt skriftlig eksamen i grunnskole eller

videregående skole.

FOTO

GRISZKANIEWIADOMSKI

,FREEIMAGES.COM

Bakgrunn

Utdanningsforbundet

(UDF) tok tidligere i år ut

stevning mot KS og Øst-

fold fylkeskommune for å

avklare overtidsbetaling

for lærere. Saken stam-

mer fra et vedtak i Østfold

fylkeskommune, hvor UDF

var uenig i tolkningen av

når reglene for overtids-

betaling slår inn. UDF vant

saken.