8 |
UTDANNING
nr. 20/25. november 2016
TEKST
KirstenRopeid
|kr@utdanningsnytt.noAuken i rett til barnehageplass krev
fleire plassar. Dei 200 millionane
skal nyttast til å byggje desse
plassane, heiter det i budsjettet.
Vidare vil Arbeidarpartiet bruke
100 millionar på å framskunde regje-
ringa sine planar om bemannings-
norm i barnehagane.
– Kvifor har de så dårleg tid på
dette punktet?
– Vi må byggje oss opp til at
bemanningsnorma blir gjeldande
i 2020. Om vi ikkje førebur dette
betre enn det regjeringa legg opp
til, rekk vi det ikkje, seier nestleiar
i Arbeidarpartiet, Trond Giske, til
Utdanning.
For grunnskolen er det dyraste
tiltaket å føre inn att dei 600 lærar-
stillingane i ungdomsskolen som
regjeringa har kutta. Dette står
oppført med ein kostnad på 169,3
millionar i det alternative budsjettet
for 2017.
– Det er i praksis berre eit halv-
årsbudsjett. På årsbasis må vi doble,
seier Giske.
– I alt legg vi opp til å bruke ein
milliard kroner meir på lærarar enn
det regjeringa legg opp til, seier han.
Dessutan vil Arbeidarpartiet
bruke 104 millionar på ein lese,–
skrive òg reknegaranti.
Arbeidarpartiets alternative statsbudsjett
Vil ha fleire eittåringar i barnehagen
Aktuelt
Fagskolen
Studenter ønsker
løft for fagskolen
Organisasjon for norske fagskolestudenter
(ONF) vil fremme en nasjonal opptrappingsplan
for studieplasser i fagskolen for å møte framti-
dens behov for fagskoleutdannede. Studentene
mener det er behov for en selvstendig yrkesfaglig
høyere utdanning som baserer seg på erfarings-
kunnskap og utviklingsarbeid.
– Vi ønsker å styrke fagskolens egne yrkesfag-
lige kvaliteter og mener det best lar seg gjøre ved
å etablere fagskolen som et likeverdig studietil-
bud med annen høyere utdanning, sier ONF-leder
Silje Kjørholt etter landsmøtet 4.-6. november.
©NTB
Arbeidarpartiet vil ha
fleire eittåringar
i barnehagen. Det er det dyraste posten
på partiets alternative statsbudsjett.
ARKIVFOTO
ERIKM.SUNDT
– Nokon stor auke er det jo ikkje, seier Elling
Myren, leiar for opplæringskontoret i Nord-
Helgeland, om at Arbeidarpartiet vil bruke 175
millionar kronar meir på lærlingtilskot enn det
regjeringa legg opp til.
Arbeidarpartiet vil i alternativt statsbudsjett bruke
300 millionar kroner meir enn regjeringa på yrkesfag.
– Løyser ein mangelen på læreplassar med
høgare lærlingtilskot til verksemdene?
– Halvparten av verksemdene har meldt at
høgare tilskot er viktig for å ta inn lærlingar.
Vi trur òg at betre kontakt mellom skulane og
næringslivet kan gje fleire læreplassar. Det vil
styrke erkjenninga av at læreplassar er eit felles
samfunnsansvar. Difor ønskjer vi praksisplassar
i næringslivet for elevane også i åra før lære-
tida, og vi har sett av 20 millionar kronar til det,
seier stortingsrepresentant Martin Henriksen til
Utdanning.
Utdanning spør leiar for opplæringskontoret i
Nord-Helgeland, Elling Myren, om kva ein auke på
175 millionar kroner tyder. Han nyttar tal for Rana
kommune og grovreknar:
– Mellom 3000 og 3500 kroner per lærling per
år, svarar han.
– Skapar det fleire lærlingeplassar?
– Det inneber ei positiv utvikling, og alle moner
drar. Men stor auke er det ikkje. Lærlingtilskotet
per elev vil auke frå 141.566 til 145.066 kroner,
seier Myren, som gjentek at utrekninga hans er
grovrekning.
Vil auke lærlingtilskotet
Den største posten på Arbeidarpartiet sitt
alternative statsbudsjett er 200 millionar
kroner, som skal gi barnehageplass til
eittåringar fødde før nyttår.