f?tf« og Srengbc M o b bm ffg fto 30° inbtif 50° «R«e
6o° , ofte etibog mtt«.
S e t gjotbe ingen mcerfelig §oranbrtng , entett
SJfagnetnaalen befanbt (tg i en SJfetalbaaf« meb ©la«=
laag, eller i en ©loéfaffe meb © lad laag, ellec
ganffe i ben frie guft. S e n galvamffs electriffe SOTe*
taltraab funbe, uben £ittber for
33
irfningen, oeere
Obffilt fra $?agnetnaalen iffe blot oeb en tpnb ©la«c
ptobe, men enbog oeb to, otier Ijtnanben lQ5b* © la«s
flabet , af omtrent
\
éinieS SpPPelfe boer.
9
)?an
lagbe ooer ©la«plaberne enbnu en nfteSftngplabe, uben
Ot S
3
irfningen gif minbre oel berigjennem. ©jennem
5Ke«ftngplaben alene fpnte« ben at gaae noget lettere
cnb gjennem ©la«. Grn Srceplobe af £ Somme« £p?»
lelfe fpnte« f)«Ueu iffe oeb fin Sfleliemfomjf at foæffe
83
icfningen.
2*i fee ba bet be electriffe kræ fter, frembringe
faoban en §oranbring i Metaller, at bt«fe oirfe frafs
tigt paa 9ftagnetnaalen, og bet gjennem be røeefi for*
ffielltge Oegemer, ber oel alle tilfioebe Magnetismen,
men berimob ei ©lectrieiteten, gpfet eller S
3
armen©jen*
nemgang* 2ft benne
23
irfntng maa falbe« magneriff,
uagtet ben fpne« at bentpbe paa enbnu ganffe ube*
Ijenbte Coøe foc
07
lagneti«men, oil man neppe bejlribe,
meb minbre en npe Jflaffe af SSirfninger faa np fom t
fin S ib be galøaniffe oare o«, b «
®«re opbaget,
gorføgene ere allerebe gjentagne mange ©ange,
meb forffjellige Magnetnaale og 3n&retninger* S e
mange <5pørg«maal til Øfaturen, fom f)erøeb ere frems
falbte, maa fortfatte §01(09 fhtebe at inbbente ø o a t
paa,
& &
» t f f e ® .
SRettelfe
i
£tt. fcib.fto. 16 © . 4 1 * C*? : ol)CC
ianie
L &et
attauttffe Spao l as
3
*. om £anbe i bet atfanttjfe $at>.
Slcbiøeret af iJJetet &ra3mu« M t t e t , ^JrofcfToe
i Sbtologien oeb $jobenba»rt« Unioerfifct.
fcrgtt
8ort«Ød«*» S lnbtea« ©cibeUw#
net (man havde ikke andet) holdtes hen til den sti ømførende bøjle
formede forbindelsesledning, (man kendte ikke isoleret ledning).
Fig. 1 og 2 hører sammen, medens fig. 3 og 4 viser en anden
0 1
-
søgsopstilling. I fig. 1 skal læses store C til højre, men et lgner e
lille b. Helt foroven ses lille a og lille b. Bogstavet helt forneden
under trekantens grundlinie er et lille 1. Se side 77.
Dersom Ørsted var gået et skridt videre havde han været he
inde på Aragos, Amperes og Faradays senere opdage sei, men
85