35 / 68
YRKE
MAI 2015 •
35
KREVE KOMPETANSE,
HEVE OMDØMMET
- Det er ingen lettvint løsning på rekrutteringskrisa til byggfagene. Den har
nær sammenheng med hele samfunnsutviklingen. Derfor må vi ta dette helt
fra bunnen av. Vi må heve hele bransjens omdømme gjennom å kreve formell
kompetanse hos alle ansatte, øke den offentlige kontrollen med kvalitet og
økonomi dramatisk, og kreve at kun lærebedrifter med lærlinger kan delta i
offentlige anbudsrunder.
Opplæringskontoret for tømrerfaget
i Oslo og Akershus holder til i nye
lokaler på Økern i Oslo. Her treffer vi
daglig leder Arvid Søgaard og faglig
leder Harald Hansen. De kan fortelle
at utviklingen innen rekrutteringen til
fagopplæring i tømrerfaget i år har gått
opp med 11% på landsbasis, men at
tallene svinger mye fra fylke til fylke. I
Akershus er det en framgang på 30%,
mens Oslo opplever en akkurat like
stor tilbakegang. I absolutte tall blir
det samlet en framgang på ca 60 søkere
i de to fylkene. Størst er framgangen
på Romerike der det er en øking på 63
søkere.
Alle byggfagene har de siste årene slitt
med rekrutteringen. Dramatisk er det
for maler og murer som risikerer å
bli utradert om ikke tendensen snur.
Betong, rørlegger og blikkenslager har
holdt seg mer stabilt og ligger på et greit
nivå.
- Situasjonen i Oslo skyldes i stor grad
at byen har en stor innvandrerbefolk
ning, og i deler av disse miljøene er
tømreryrket nærmest ukjent. Man byg
ger ikke trehus i Midt-Østen, Pakistan
eller Somalia. Man har heller ingen
tradisjon med fagopplæring innen bygg
fag i vår forstand. Elever med bak
grunn fra disse landene som begynner
på byggfag på skole, mangler ofte ord
og uttrykk fra byggfagene, selv om de
ellers snakker helt flytende norsk.
Men lærlinger som er annen genera
sjons innvandrere fra de baltiske
landene er ofte veldig flinke!
TEMA: BYGGFAGENE
En utfordring i hovedstaden er at
mange byggplasser er dominert av
arbeidere fra Øst-Europa. Mange ansatt
i utenlandske firmaer. Dette gjør at
norsk ikke er hovedspråket på arbeids
plassene. Disse firmaene tar heller ikke
inn lærlinger, bl a fordi opplæring i
byggfagene i disse landene foregår på
skole, ikke gjennom en lærlingordning.
Endelig er det heller ikke til å legge
skjul på at bransjen er skjemmet av mye
kriminalitet som svart arbeid og regn
skapsjuks, noe som ikke akkurat hever
statusen. Når det i dag legges til rette
for at man ikke skal måtte beherske
norsk på byggeplassene, så svekker man
behovet for å lære norsk, og gjør det
egentlig vanskeligere for norsk ungdom
å få innpass.
Kreve kompetanse
- Det må tas et løft for å få bransjen
mer interessert i å ta inn lærlinger. Vi
må øke andelen faglærte blant de som
har kommet hit for å jobbe. Flere av
dem har nok praksis, men gidder ikke
å lære seg norsk og ta fagbrev, fordi
forskjellen mellom timelønn for fag
arbeider og ufaglært bare er kr 18.50.
Den lave forskjellen ble i sin tid tarif
festet for å gjøre det fristende for
arbeidsgivere å ta inn fagarbeidere, nå
virker den mot sin hensikt.
Får vi flere tømrersvenner blant grup
pen arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa
vil vi på sikt ha flere svennebedrifter
som kan ta med lærlinger. De vil også
TEKST:
PETTER OPPERUD
9.14 16:51