4
•
YRKE
MAI 2015
- Jeg har alltid hatt veldig lyst til å jobbe med mat. Jeg
begynte med mat da jeg var 13 år gammel. Da fikk jeg jobb
på Vertshuset på Tusenfryd sør for Oslo. Der var jeg i 2 år.
Så begynte jeg på videregående. Jeg hadde jobb på fritida
på Centra på Høvik og da jeg var 17 fikk jeg tilbud om å bli
butikkslakterlærling der som privatist med full lønn. Det
gikk fint og jeg ble der i 6 år.
Nå jobber jeg som kjøttansvarlig
på Meny på Fornebu S.
I mellomtiden har jeg jobbet i kjøttdisken eller delikatesse i
flere andre butikker, men jeg har også i perioder jobbet som
restaurantkokk. Det har jeg hatt stor nytte av som butikk
slakter.
Som kokk kan du f eks få beskjed om å lage 150 entrecoter
a 180 gram. Og da er det akkurat det du må lage: 150
entrecoter som veier 180 gram. Ikke 160 eller 190,
men 180. Blir de på 190 taper
institusjonen mye
penger, blir de på
160 får du fort klager
fra kundene. Slikt
får du masse rutine ut
av, og det kommer til
nytte i kjøttdisken.
Av kjøttfagene er kjøtt
slakter sjarmøryrket.
Stå bak disken med hvit
kokkelue og forklare
kundene om kjøtt, opp
stykking og tilberedning,
det er populært.
En butikkslakter slakter ikke dyr
, men jeg kan
absolutt skjære kjøtt. Her i butikken får vi inn
hele lam i sesongen, men i en av restaurantene
jeg jobbet, fikk vi også inn hele griser og hele
kuer/okser. Da er det viktig å kunne skjære
så man får maksimalt utav skrotten. Å lage
pølser er også en del av jobben, vi har en fin
pølsestapper på bakrommet her.
Men som butikkslakter er en stor del av
jobben kundebehandling og å legge fram kjøtt, pålegg
Prising av varene er en av arbeidsoppgavene.
- Skulle jeg peke på en mulig forbedring av
opplæringen, måtte det være at læretida burde
inneholde noe praksis som kokk på en restaurant.
Da lærer du mye du vil ha nytte av bak disken på
super’n, sier butikkslakter Andreas Gullhav Hagen.
BUTIKKSLAK
TER
ER SJARMØR
YRKET