Utdanning nr. 14

Stortingsvalget nærmer seg. I skrivende stund er spenningen

stor. Meningsmålingene tyder på et nesten dødt løp. De mest

interessante bevegelsene ser ut til å være innenfor de to blok-

kene. Høyre styrker seg på den blå siden, mens sentrumspar-

tiene og Frp taper eller står stille. Arbeiderpartiet svekkes

kraftig på den røde siden. Der er det Sp, samt SV, MDG og Rødt

som er i vekst.

Noen politiske tema ser ut til å ha påvirket mer enn andre.

Kommune- og regionsreformen har vekket motstand mot sen-

tralisering og overstyring. Ulvedebatten fra i vinter har satt

spor i de regionene der den har størst aktualitet. Innvandrings-

spørsmål spiller inn for noen, programmessig løftet fram av

Frp, som gjerne spiller dette kortet i valgkamptider. I år koples

dette også, av en til dels solospillende innvandringsminister,

til nylige terrorhandlinger i vår verdensdel og til påståtte feil-

grep i vårt naboland Sverige. Arbeidslivsspørsmålene ser ut til

å spille en mindre rolle enn mange trodde på forhånd. Det henger

sammen med at den økonomiske utviklingen ikke oppleves som

krisepreget. Tvert imot har mange stor tillit til utsiktene på det

økonomiske området.

Politiske tema får økt betydning når de får konfliktlinjene fram.

Utdanning er i utgangspunktet det viktigste temaet for svært

mange velgere, noe som nylig ble bekreftet i en meningsmåling

for NRK. Men hittil i denne valgkampen har ikke utdanningspo-

litikk skapt overskrifter i form av skarpe konfliktlinjer. Heller

ikke etter at Arbeiderpartiet la fram sitt skoleløfte, har dette

endret seg i særlig grad. Vår klare hovedprioritering i dette val-

get er satsing på norm for lærertetthet i barnehage og skole, å

rekruttere og beholde kvalifiserte lærere i hele utdanningslø-

pet. Vi gjør det vi kan for at dette skal løftes i valgkampen og for

at partienes stillingtagen til dette skal bety noe for velgerne.

Det gjenstår å se hva det resulterer i.

Stortingsvalget, inkludert valgkampen, er det norske demo-

kratiets flotteste stund. Vi vet det handler om viktige veivalg.

Vi har alle våre preferanser og forhåpninger, som ikke er de

samme. Når stemmene er talt opp vil noen juble, mens andre må

se nederlaget i øynene. Kanskje blir det regjeringsskifte. Da vil

vi få se et vakkert skue. Taperne som ønsker de som skal overta

velkommen, leverer nøkler, blomster og ønsker dem lykke til.

Vinnerne som smilende tar imot, men som også takker de som

går av for den innsatsen de har gjort på folkets vegne.

Det handler om tillit. Vi er spente på mye foran dette valget.

Men vi har alle tillit til at det vil gå rett for seg. De som får fol-

kets flertall, får også makten. Vi har også tillit til begge våre

statsministerkandidater, at de er sanne demokrater, respekte-

rer folket og demokratiets spilleregler. Denne grunnleggende

tilliten er en kolossal verdi. For oss lærere er dette av særlig

betydning, fordi vesentlige deler av barnehagenes og skolenes

samfunnsoppdrag nettopp handler om å bidra til at nye genera-

sjoner tar demokratiet i bruk, videreutvikler det og styrker det.

Valgdeltakelse er ingen selvfølge. Det må oppleves som

meningsfullt. Læreres innsats er ikke tilstrekkelig. Politikerne

må også ta ansvar. De må opptre på en måte som gir folket

en ekte opplevelse av at engasjement nytter. De må lytte og

være opptatte av den virkeligheten befolkningen står i. Mange

lærere, foreldre og elever har ytret seg om hva som er viktig

for at alle elever skal bli sett og få mulighet til å realisere sine

styrker. Mitt håp er at det også skal bety noe når stemmene

slippes i valgurnene. Godt valg!

«Politiske

tema får økt

betydning

når de får

konflikt-

linjene fram».

Valg og tillit

Fra forbundet

Utdanningsforbundet

Terje Skyvulstad

nestleder

64 |

UTDANNING

nr. 14/8. september 2017

FOTO

TOM-EGILJENSEN