Første Steg nr. 3 -2016

27 / 72

STUDENTBLIKK
Å være til stede
Altfor ofte tar vi oss tid til å snakke sammen, mens barn sitter ved siden
av og hyler – kanskje ordløst – omoppmerksomhet uten å få det.
Er vi til stede i barnehagen?
I sandkassen sitterWilhelm, 4 år.Wil-
helm har bygget et stort sandslott, og
selv om det kan se enkelt ut for noen,
er det et mesterverk i hans øyne. Dette
sandslottet skal nå som vinteren nær-
mer seg huse insekter. For i et prosjekt
de jobber med på avdelingen har Wil-
helm lært at noen insekter sover fra
høsten og helt til sommeren. Wilhelm
roper på nærmeste voksne: «kom å se
hva jeg har lagd!». Anita, som jobber
på avdelingen til Wilhelm roper halv-
begeistret tilbake: «oi, det var fint!», før
hun snur seg tilbake mot en kollega og
forteller videre om den nye bilen hun
har kjøpt.
I løpet av min korte tid på barne-
hagefeltet er det én ting jeg har lagt
spesielt merke til. «Tilstedeværelse».
Det er en stor andel barnehageansatte
som snakker om tilstedeværelse som
alfa omega, men kun enmindre andel
somtilsynelatende har en utvidet for-
ståelse for hva tilstedeværelse egentlig
betyr. Det å evne å være helt og fullt
til stede, er noe av det aller viktigste
vi gjør i barnehagen. Men hva betyr
det egentlig?
LASEGRIVEMED I LEKEN
Å virkelig VÆRE til stede; for meg
betyr det å kunne la seg rive med i
leken, og det å alltid ta hvert enkelt
barn på alvor. Denne livsviktige leken
vi alltid snakker om, men ikke alltid
forstår. For å være til stedemå vi også
forstå leken, og de forskjellige rollene
den innehar. Hvorfor må et barn sitte
på bakken, mens de andre kjører båt?
Hvilken rolle har dette barnet?
I leken skapes det meste, og ved å
være der fra starten av kan du være
med å skape en lek som utvikler seg
over flere år. En lek som starter med
en tegnerabling, noe du legger merke
til fordi du er til stede. Du ser hvordan
barna utvikler kunnskaper, holdnin-
ger og verdier i leken, i samspill med
andre. Du ser og bidrar til en lek som
rett og slett er bælgøy! Alt dette ser du,
fordi du er til stede.
HELGEPRAT I LUNSJEN
Så; er vi til stede? Er vi tilgjengelige
for barna hele den tiden de trenger det
så sårt? Arbeidsdagen er lang folkens!
Samtalen omforrige helg kan kanskje
vente til pauserommet. Jeg prøver ikke
å si at vi ikke skal snakke sammen, men
i løpet den tiden vi ermed barna, såmå
vi være der for dem. Altfor ofte tar vi
oss tid til å snakke sammen, mens barn
sitter ved siden av og hyler – kanskje
ordløst – om oppmerksomhet uten å
få det. Senere, når barnet prøver andre
taktikker for å få oppmerksomhet, ja
da kommer oppmerksomheten i over-
flod. Her kunne vi fortsatt historien om
Wilhelm, for etter Anitas halvhjertede
responsmistet han fort interessen for
sandslottet, og valgte å dytte Sakina så
hun falt og slo seg. Da kom oppmerk-
somheten. Negativ ja, men på enmåte
positiv. Vi var til stede.
En ting er hva barnet lærer av
dette, men hva lærer vi, som voksne
og ansatte? Forhåpentligvis noe om
betydningen av å være til stede, ikke
bare fysisk, men også mentalt. Vi må
kunne se barnas initiativ og interes-
ser, og jobbe videre ut ifra dette. Vi
må kunne støtte barna i leken, for det
er der, i samspillet barna imellom og
med voksne, at det virkelige viktige
og store skjer.
SONDRE FJELDSETH
3. års barnehagelærerstudent ved Høgskolen i
Sørøst-Norge, Campus Drammen.
I hvert nummer inviterer vi en student til å skrive om et tema studenten brenner for.
Foto: ØyvindWilthil Høgmoen
første steg nr 3|2016 | 27