52 / 72
Tabell 2: Voksnes involvering i jenters og gutters kroppslige lek
Utelekeplass
Inne
Natur
Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter
Ingen kontakt
78% 73% 69% 64% 61% 48%
Ikke kroppslig
kontakt
17% 22% 14% 27% 32% 28%
Kroppslig
kontakt
5% 5% 17% 9% 7% 24%
Sum:
100% 100% 100% 100% 100% 100%
Tabell 2
viser at de voksnes involvering i jenters og gutters
kroppslige lek er tilnærmet lik på utelekeplassen, men forskjel-
lig inne og i natur. Inne skårer guttene vesentlig høyere enn
jentene på «ikke kroppslig kontakt» – de fårmer oppmerksom-
het (blikk, verbale ytringer, gester, smil, o.l).
Vi vet ikke innholdet i denne kommunikasjonen, men
hvis dette er positive tilbakemeldinger knyttet til guttenes
atferd, kan dette handle omdet Andresen (1990) kaller
dobbel
standard
; jenter og gutter får forskjellig tilbakemeldinger på
identisk lik atferd. Guttene får verbalt eller via kroppsspråk
anerkjennelse for sin viltremåte å være på, mens jentene ikke
får samme tilbakemeldinger.
I
Natur
viser tabellen at jentene også får mye mindre
«kroppslig kontakt» med voksne og i tillegg skårer høyere på
«ingen kontakt». De voksne er altså mer direkte involvert i
guttenes lek enn jentenes lek i natur. Hva er det somgjør dette?
Som vi skrev i forrige artikkel (se Første steg nr. 2/2015
sidene 18–21) viser dataene at forskjellen mellom jentenes
og guttenes aktivitetsnivå er omtrent lik i alle de tremiljøene,
hvor guttene har et høyere aktivitetsnivå. Dette kan bety at gut-
tene oppleves som«villere» enn jentene og derfor får spesiell
oppmerksomhet, både for at de voksne skal ha kontroll og for
å sikre at guttene ikke skader seg. Det er en vanlig oppfatning
at gutter herjermer enn jenter. Siden jentene virker «roligere»
kan de oppfattes sommer disiplinerte og derfor ikke trenger
samme voksenoppfølging som guttene.
En undersøkelse har vist at i 61 barnehager er det en almin-
nelig oppfatning blant personalet at mannlige ansatte er mer
aktive i barnas utelek enn kvinnelig ansatte (Emilsen ogKoch
2010). Dette mener både menn og kvinner i barnehagene.
Dersom dette er tilfelle, og jenter i barnehagen identifiserer
segmed de kvinnelige ansatte, kan dette være et perspektiv for
å forklare hvorfor jentene har lavere intensitet i leken (Osnes
og Skaug 2015) og dermed ikke får like mye oppmerksomhet
som guttene.
80
70
60
50
40
30
20
10
0
I prosent
Voksnes involvering i kroppslig lek i forhold til
lekens intensitet
lavt
moderat
høyt
Ingen kontakt
Ikke kroppslig kontakt
Kroppslig kontakt
Figur 2: Voksnes involvering i kroppslig lek i forhold til lekens intensitet.
Figur 2
viser at når voksne involverer seg i lek, øker intensite-
ten i den kroppslig leken. Jo mer de involverer seg, jo høyere
blir barnas aktivitetsnivå. Figur 2 viser at færre barn leker uten
kontaktmed voksne når leken harmoderat eller høy intensitet.
Våre resultater bekrefter funnene til Brownm. fl. (2009) om
at barns aktivitetsnivå øker til moderat eller høyt intensitets-
nivå når de voksne involverer seg i barns frilek på utelekeplas-
sen. En dansk undersøkelse viser at måten voksne snakker
til barna, hvilket engasjement de viser og at de sammen med
barna tar initiativ til lek, har stor betydning for barnsmotiva-
sjon og deltagelse for kroppslig lek (Bugge og Froberg 2015,
Koch 2013). Dette kan vise at det er enmotivasjonsfaktor når
voksne i vår undersøkelse, også er involvert gjennom «ikke
kroppslig kontakt».
Det sosiale lekemønsteret i kroppslig lek er kategorisert
som
leker alene
,
leker i jente- eller guttegrupper
, og
leker med
jenter og gutter
.
80
60
40
10
20
30
0
I prosent
Sosialt lekemønster i ulike fysiske miljø
leker alene leker i jente- eller
gu egrupper
leker med jenter
og gu er
Utelekeplass
Inne Natur
Figur 3. Sosialt lekemønster i ulike fysiske miljø.
Figur 3
viser at det mest typiske sosiale lekemønsteret i alle
miljøene, er at den kroppslige leken foregår i rene jente- eller
guttegrupper. I alle miljøene leker ca. en av tre barn alene.
I naturen leker jenter og gutter oftere sammen enn inne og
på utelekeplassen. Større variasjon i terreng og vegetasjon i
naturen gir ofte flere handlingsmuligheter eller
affordances
(Gibson 1979) til lek og byr ikke på klare alternativer for hvilke
lekeområder som passer for jenter og gutter.
LEK, NATUR OG BÆREKRAFTIG UTVIKLING
52
|
første steg nr
3
|
2015