ledere. Personlig kompetanse er å stille seg åpen for hvordan
vi ønsker å møte den andre (Skau 2011). Ledelse handler om
dette møtet med den andre, det vil si pedagogisk leders møte
med sine kolleger.
DETNONVERBALE SPRÅKET
Noen opplevde det å tegne som en ny måte å sette ord på det
de tenkte og følte i forbindelse med det de tegnet: «Av og til
kan det være vanskelig å sette ord på det jeg tenker og føler.
Jeg synes dette var en spennende utfordring, som jeg tenkte
over i ettertid.»
Vi har lett for å fokusere på det verbale språket. Det nonver-
bale språket er en vel så viktig del av studentens profesjonsut-
vikling. Tegning er en del av denne kommunikasjonsformen
fordi metoden bidrar til at erfaringer blir synlige (Tveiten
2014). Bevisstgjøring av det nonverbale språket kan bidra
til utvikling av den personlige kompetansen (Skau 2011). Jo
tydeligere vi blir på dennonverbale kommunikasjonen, desto
bedre samtalepartnere blir vi.
Noen studenter hadde en litt negativ opplevelse av det å
tegne: «Jeg likte ikke oppgaven. Har vanskelig for å tegne
hvordan jeg tenker/føler.»
Som lærerutdannere er vår erfaring med tegning som
metode er at når studenter ikke klarer å tegne, handler det ofte
om negative opplevelser med tegning fra tidligere undervis-
ning. De henger seg opp i det estetiske ved tegningen. Flere stu-
denter fortalte at da de klarte å kutte ut tanken på det estetiske,
komforestillingene og det ble lettere å tegne tanker og følelser.
Tegning som pedagogisk virkemiddel var ny for de fleste
studentene. Noen studenter hadde gode erfaringer med bruk
av barnetegninger. På spørsmål omde kunne tenke seg å bruke
tegning sompedagogisk virkemiddel, svarte de fleste at de ser
på metoden som en mulighet i arbeidet i rollen som ledere.
Som en student sa: «Jeg synes det var en god metode, for
jeg måtte gå ut av min egen komfortsone».
Det var bare én student som var i tvil om hun ville bruke
tegning i sitt arbeid etter endt utdanning. Vi håper imidlertid
at vi har sådd et lite frø hos denne studenten.
HVAFORMIDLES I TEGNINGENE?
Ledertegningene gir utrykk for en svært positiv opplevelse av
det å være leder, noe de to tegningene i figur 1 og 2 viser. De
tegner sol og blide fjes på både voksne og barn. De går på turer.
Det er tegning av en voksenmed et barn på fanget i lesekroken.
Se figur 1: En student tegner seg selv med et barn og begge
har blomster, det er bål og musikk. En luftballong som stiger
til værs og et staffeli med kunst på gjør tegningen komplett.
Se figur 2: Dette kan tolkes somfagområdene
Kunst, kultur
og kreativitet
og
Natur, miljø og teknikk
i
Rammeplan for barne-
hagens innhold og oppgaver
(Kunnskapsdepartementet 2011).
En annen student tegnet ledelse som en skute på havet
med dorgesnøret i baugen. En tegning viser masse blomster
i alle regnbuens farger, og tegneren utrykker stor glede over
sin fremtidige lederrolle.
Studentene har en litt romantisk opplevelse av lederrollen:
«Tegningen er en slags ‘drømmetegning’ der jeg er i en god
situasjon som leder. Et bilde av stunder jeg håper å få mange
av.»
En annen student skrev: «Det er gyldne øyeblikk.»
Dette er studenter somhar gjennomført to praksisperioder.
Vi kan undre oss over omde ikke har fått nok utfordringer hva
angår lederrollen gjennom undervisningen på høgskolen og
i praksis? På den andre siden kan vi stille spørsmålet: «Kan
de få lov til å ha en romantisk opplevelse av lederrollen på
nåværende tidspunkt i utdanningen?»
Ifølge rammeplanen skal utdanningen bidra til profesjons-
utvikling slik at studentene kan reflektere kritisk over egen
praksisis. Dette skal skje gjennomhele utdanningen, og ledelse
er et gjennomgående tema i den nye barnehagelærerutdan-
ningen (KD 2012). Derfor er det viktig at studentene får et
Figur 3.
48
|
første steg nr
3
|
2015