Første Steg nr. 3-2015

50 / 72

Kroppslig lek, voksenkontakt og
sosialt lekemønster i barnehagen
Vilter, kroppslig lek blir ofte betraktet som«dårlig» lek og blir som regel stoppet
av de ansatte. Barna blir bedt omå finne på noe annet. Hvis leken foregår inne,
blir kanskje barna bedt omå gå ut å fortsette leken der. I hvilken grad involverer
de voksne seg i barns kroppslige lek og hvem leker barna sammenmed?
Barn er kroppslige, og det er gjennomkropp og bevegelse barn
lærer om seg selv, andre og miljøet rundt. Kroppslig lek er
viktig for barns helse og motoriske utvikling, og de ansatte i
barnehagen skal støtte, stimulere og sette i gang kroppslig lek
tilpasset alle barn. I rammeplanen for barnehagens innhold
og oppgaver står det at personalet skal: «skape betingelser for
kroppslig lek og aktivitet der det også brytesmed tradisjonelle
kjønnsrollemønstre slik at jenter og gutter på en likeverdig
måte kan delta i alle aktivitetsformer» (KUD 2011: 24).
I kroppslig lek har barna høyere puls enn hvilepuls, de blir
ofte andpustne, røde i kinnene og kanskje (litt) svette (Osnes,
Skaug og Kaarby 2015). Deltidsstudenter ved Høgskolen i
Oslo og Akershus (HiOA) observerte fenomenet kroppslig
lek inne i barnehagen, på utelekeplassen og i naturen i perio-
den medio november til medio februar 2010–2013 (Osnes og
Skaug 2015). I observasjonene ble det benyttet et strukturert
observasjonsskjema.
Det viste seg at intensiteten i kroppslig lek, uavhengig av
barnets alder og kjønn, er høyere når leken foregår i natur
enn inne og på utelekeplassen (ibid.). Noe mer overraskende
er det at lekens intensitet ikke er høyere på utelekeplassen
enn inne. I denne artikkelen presenterer vi data fra samme
undersøkelse, mennåmed fokus på hvordan voksne involverer
seg i den kroppslige leken, ombarna leker alene eller sammen
med barn av samme ellermotsatt kjønn ( sosialt lekemønster) og
hvordan intensiteten i leken endrer seg i forhold til dette. I et
helseperspektiv er det viktig å se omvoksnes involvering, eller
det sosiale lekemønsteret har sammenhengmed intensiteten
i den kroppslige leken.
Flere undersøkelser bekrefter at det somhar størst betyd-
ning for barns trivsel i barnehagen, er deres innbyrdes venn-
skap, samspill og sosialiseringsprosesser (Koch 2013). Fra
barns synspunkt handler det å gå i barnehagen om å leke og
ha det gøy med andre barn.
BARNSKONTAKTMEDVOKSNE
I DENKROPPSLIGELEKEN
Den voksnes kontaktmed barnet somble observert i kroppslig
lek, ble kategorisert som ingen kontakt (den fysisk nærmeste
voksne har ingen kontakt eller oppmerksomhet mot barnet
som leker kroppslig), ikke kroppslig kontakt (den fysisk nær-
meste voksne kommuniserer med barnet på en eller annen
måte) og kroppslig kontakt (den fysisk nærmeste voksne deltar
aktivt i leken).
80
70
60
50
40
30
20
10
0
I prosent
Type voksenkontakt på utelekeplassen, inne og i natur
Utelekeplass
Ingen kontakt
Ikke kroppslig kontakt
Kroppslig kontakt
Inne Natur
Figur 1: Type voksenkontakt på utelekeplassen, inne og i natur.
HEIDOSNES er
førstelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus,
og HILDENANCY SKAUG(Hilde-Nancy.
) er høgskolelektor samme sted
(private bilder).
LEK, NATUR OG BÆREKRAFTIG UTVIKLING
Dette er del 2 avHeidOsnes’ ogHildeNancy Skaugs artikkel omkroppslig
lek. Del 1 er å finne i Første steg nr. 2 i år.
50 | første steg nr3|2015