Første Steg nr. 3-2015

49 / 72

kritisk perspektiv på sin lederrolle gjennomhele utdanningen.
Dette bidrar også til deres personlige kompetanse.
FORPOSITIVT?
I et kritisk perspektiv stiller vi oss litt undrende til den over-
veiende positive inntrykket av ledelse i tegningene. I ramme-
planen for BLUer hovedfokus på ledelse lagt til kunnskapsom-
rådet Samarbeid, ledelse og utviklingsarbeid (LSU, KD 2012).
VedHøgskolen i Bergen er dette kunnskapsområdet lagt til 6.
semester. Som lærerutdanneremener vi at dette er altfor sent
i utdanningen, selv om ledelse skal være et gjennomgående
tema i hele utdanningen. Utfordringen blir å skape rom for
ledelse i 1. og 2. studieår i konkurranse med andre temaer.
Muntlig eksamen er kanskje denmest utfordrende og kre-
vende eksamensformen vi har i FØU, og også i BLU. Muntlig
eksamen krever at studentene leser pensum for forståelse,
slik at de kan svare på problemstillinger innenfor pensumpå
en selvstendig måte.
Se figur 3 og 4: En student har tegnet alle temaene kretsende
somen sky over hodet sitt. En annen student sittermed de åtte
konvoluttene foran seg og enmørk sky over hodet og exit-døren
i det fjerne.
En tegning viser en student utenfor eksamenslokalet der
hunmed oppsperrede øyner repeterer for seg selv alle temaene.
Tegningen viser en student som gruer seg veldig. En annen
student har ikke tegnet seg selv, men et bordmed en høy stabel
av bøker og en stor sommerfugl. Flere tegninger ermedmange
spørsmålstegn og oppgitte blikk.
SENSORERMEDHORN
Alle tegningene viser en følelse av tilkortkommenhet. Senso-
rene fremstår som store med horn og rynkede bryn, mens de
selv framstår som små med sommerfugler i magen slik de to
tegningene i figur 3 og 4 viser.
Imøtetmed denne eksamensformen aktiveres den eksisten-
sielle angsten for åmislykkes. Det kommer fremi tegningene.
De kjenner på angsten gjennom sommerfuglene i magen. De
våger å kjenne på angsten. Denne angsten er sunn, og gjennom
å få kontakt med den, kan det bidra til utvikling av personlig
kompetanse (Yalom2011). Vi kan si at muntlig eksamen er et
vågestykke der studenten satser alt på et kort. Dette kan bidra
til at de får «blackout».
Vi må skille mellom studenter som har håndterbar angst,
og de som trenger spesiell oppfølging. En av forfatterne har
god erfaringmed å arbeidemed disse studentene gjennomdet
såkalteTomas-prosjektet (UiB2014).Metoder somble brukt
i dette arbeidet er hentet fra veiledningsmodellen Gestalt-
veiledning (Birkeland og Carson 2013). Disse metodene kan
med fordel brukes i eksamensforberedende arbeid. De kan
også brukes av praksislærere i forberedelse av lederoppgaver
i praksis. Å våge er en del av den personlige kompetansen
(Skau, 2011).
TEGNINGOGAKTUELLETEMAER
Imaterialet vårt finner vi at studentene velger en positiv inn-
fallsvinkel i tegningenemed ledelsesperspektiv, mens angsten
kommer til syne i tegningene av eksamenssituasjonen. Det er
i eksamenstegningene at studentene våger mest, og vi tolker
det slik at disse tegningene i større grad bidrar til å utvikle
personlig kompetanse.
Hva er det da somgjør at tegningene knyttet til ledelse ikke
utløser like stort vågestykke hos studentene? Det kan sees i lys
av at studentene fikk denne oppgaven rett førmuntlig eksamen,
og oppgaven med å tegne denne situasjonen berører mer, og
dermed utløser mer følelser.
I forlengelse av dette kunne vi kanskje ha forventet enmer
kritisk innfallsvinkel i tegningermed ledelse somtema, hvis vi
hadde gitt denne oppgaven i tilknytning til praksis og ledelse
som tema.
Konklusjonen vår blir da at tegning sommetode kan bidra
til studentenes utvikling av personlig kompetanse, og dermed
også profesjonsutviklende, men at innholdet i tegningen må
knyttes til aktuelle temaer i praksisfeltet og i undervisningen.
LITTERATUR
Andreassen, I. H. og Carson, N. (2012). Utvikling av personlig kompetanse
gjennom utdanning i veiledning. I: Bedre skole nr. 1-2012, s. 85-89.
Birkeland, Å. & Carson, N. (2013). Veiledning for barnehagelærere. Oslo:
Cappelen DammAkademisk Forlag.
Kunnskapsdepartementet (2011). Rammeplan for barnehagens innhold
og oppgaver. Oslo: KD.
Kunnskapsdepartementet (2012). Nasjonal forskrift om rammeplan
for barnehagelærerutdanning. Oslo: KD.
Ricoeur, Paul. (2001). Hva er en tekst?: å forstå og forklare
(Vol. 1, pp. S. 59-80). Oslo: Spartacus.
Skau, G. M. (2011). Gode fagfolk vokser. 4. utg. Oslo: Cappelen Damm
Akademisk
Tveiten, S. (2014). Veiledning: mer enn ord. Bergen: Fagbokforlaget.
UiB (2014). (
Yalom, I. D. & Solli, M. (2011). Eksistensiell psykoterapi. Oslo:
Arneberg forlag.
Figur 4.
første steg nr 3|2015 | 49