Første Steg nr. 3-2015

54 / 72

sannsynlig er det flere forhold som er av betydning. Er det å
leke med barn av motsatt kjønn en inspirasjon til å strekke
seg for å prestere? Vi har tidligere referert til forskning som
viser at gutter har høyere intensitet i den kroppslige leken enn
jenter (Sallis et al 2000, Pate et al 2004, Tucker 2008, Osnes og
Skaug 2015). Er det slik at det først og fremst er jentene som
oppnår høyere aktivitetsnivå i leken når de lekermed guttene?
OPPSUMMERINGOGANBEFALINGER
Våre resultater viser at voksne er lite aktivt deltagende i barnas
kroppslige lek. I Natur finner vi at voksne er mer involvert i
kroppslig lek enn inne og på utelekeplassen. Mens de voksne
involverer seg like mye i jenters og gutters kroppslige lek på
utelekeplassen, finner vi forskjeller i voksnes involvering i
jenters og gutters kroppslige lek inne og i naturen.
Det er noe overraskende at de voksne ikke har tettere kon-
taktmed de yngste, enn de eldste barna i kroppslig lek. Det ser
ut til at aktive voksne fører til at barna lettere oppnårmoderat
og høyt aktivitetsnivå i leken og dermed bidrar til å etterkomme
helsemyndighetenes anbefalinger omhøyt til moderat aktivi-
tetsnivå i kroppslig lek (Helsedirektoratet 2014).
Det mest typiske sosiale lekemønster er at den kroppslige
leken i alle fysiskemiljø foregår i rene jente- og guttegrupper.
Et av tre barn leker alene; en større andel blant de yngste og
like mange jenter som gutter. Vi finner sammenheng mellom
sosialt lekemønster og den kroppslige lekens intensitet, som
er høyest når barn leker sammen med andre. I naturen leker
jenter og gutter oftere sammen, og dette synes å bidra til økt
intensitet i den kroppslige leken.
Hvilke praktiske konsekvenser kan denne kunnskapen lede
til, forutsatt at vi ønskermer kroppslig lek i barnehagehverda-
gen? Nærliggende tanker kan være at personalet revurderer
når pauser og møter avvikles for å få flere aktivt deltagende
voksne på utelekeplassen slik at de kan bruke utetida til å
arbeide pedagogisk målrettet med kroppslig lek. Personalet
bør diskutere om jenter og gutter får samme muligheter til
kroppslig utfoldelse. Kanskje bør barnehagen inkludere gut-
ter bevisst i organiserte lekegrupper? Det ser også ut til at de
yngste barna bør følges tettere opp, spesielt på utelekeplassen.
Mer tid i naturen vil også kunne bidra til mer kroppslig lek.
LITTERATUR
Andresen, R. (1990): Kjønn og kultur: En studie av voksnes deltagelse i
barns kjønnssosialisering på grunnlag av observasjonsmateriale fra norske
barnehager. IF-rapport 10. Avdeling for fritids -og kulturfag: Høgskolen i
Finnmark.
Barbu, S., Cabanes, G. og Le Maner-Idrissi, G. (2011): ”Boys and Girls on the
Playground: Sex Differences in Social Development Are Not Stable across.
Early Childhood. PLoS ONE 6(1):e16407.
Bjørgen, K. (2012): Fysisk lek i barnehagens uterom. 5åringers erfaring med
kroppslig fysisk lek i barnehagens uterom. Nordisk Barnehageforskning. 5(2),
1–15.
Brown, W.H., Pfeiffer, K.A., McIver, K.L., Dowda, M., Almeida, M.J. &
Pate, R.R. (2006): Assessing preschool children`s Physical activity: The
Observational System for recording Physical Activity in children-preschool
version. Research Quarterly for Exercise & Sport, 77, 167-176.
Bugge, A. og Froberg, K. (red.) (2015): Rapport for Forsøg med Læring i
Bevægelse, Institut for Idræt og Biomekanik, Syddansk Universitet.
Emilsen, K. og Bernhard, K. (2010): Men and women in outdoor play –
changing the concepts of caring findings fromNorwegian and Austrian
research projects, European Early Childhood Education Research Journal.
Frumkin, H. (2003): Healthy places: Exploring the evidence. American
Journal of Public Health 93, no.9: 1451-6.
Gibson, J. (1979): The Ecological Approach to Visual Perception. Boston:
HoughtonMifflin Company.
Helsedirektoratet (2014):Anbefalingeromkosthold,ernæringogfysiskaktivitet.
Koch, A. B. (2013): Børns perspektiver på trivsel. Aktivitet og underaktivitet i
børnehaven
Nordic Early Childhood Education Research Journal, Tidsskrift for Nordisk
Barnehageforskning, Vol.6, nr. 10, p. 1-23.
Kunnskapsdepartementet (2011): Rammeplan for barnehagens
innhold og oppgaver.
Osnes,H. og Skaug,H.N. (2015): Kroppslig lek, fysisk miljø og helse i
barnehagen.Første Steg, 2/2015
Osnes, H., Skaug,H.N. og Kaarby,K.M.E. (2015): Kropp, bevegelse og helse
i barnehagen. Oslo. Universitetsforlaget, 2. utgave.
Wenger, E. (2004): Praksisfællesskaber. København: Hans Reitzels Forlag.
Pate, R.R., Pfeiffer. K.A., Trost, G. S., Ziegler, P. og Dowda, M. (2004): Phusical
Activity among children attendingpreeschools. Pediatrics, 114 1258-1263.
Salis, J.F., Prochaska,J.J and Tayler, W.C. (2000): A review of correlates
ofphysical activity of children and adolscents. Medicine & Science in Sports
&Exercise. Vol 32. No 5, pp 963-975.
Tucker, P. (2008). The physical activity levels of preschool-aged children:
A systematic review. Early Childhood Research Quarterly 23, 547-558.
LEK, NATUR OG BÆREKRAFTIG UTVIKLING
54 | første steg nr 3|2015