Første Steg nr. 3-2015

60 / 72

Økonomispalten
JANMØNNESLAND
er samfunnsøkonom med bakgrunn fra Statistisk
sentralbyrå, Finansdepartementet, Norsk institutt for by- og regionforskning
og Utdanningsforbundet (foto/© Utdanningsforbundet).
Nytt finansieringssystem
for private barnehager
Utdanningsdirektoratet har sendt ut et forslag til
endret finansieringssystem for private barnehager,
med høringsfrist 20. august. Det tas sikte på at
endringene skal tre i kraft fra 2016.
DAGENS SYSTEM
Private barnehagermottar i dag tilskudd
fra kommunene ut fra utgifter per barn i
kommunens egne barnehager. Tilskud-
det er på 98 % av kommunens utgifter
og skal økes til 100 %. Det gir et roms-
lig profitt-tillegg. Barnehager som har
lavere utgift per barn enn kommunen
får et tilskudd ut over egne kostnader.
I den politiske nytalen kalles dette
«likebehandling».
Kommunene har her et kraftig inci-
tament til å redusere utgiftene per barn
i egne barnehager. Da sparer en penger
i egen drift og får redusert tilskuddene
en skal betale til de private.
Det er flere grunner til at mange pri-
vate barnehager har mindre kostnader
per barn enn kommunale, og dermed
mottar profitt-tillegg. De kan ha lavere
bemanning, trangere inne- og uteareal,
mer ufaglært arbeidskraft og yngre
ansatte med lavere lønn. Her har for-
skjellene i snitt mellom kommunale og
private barnehager over tid blittmindre.
Den viktigste forskjellen er nå pensjons-
kostnadene. Jo lavere pensjonskostna-
der jo høyere profitt-tillegg.
PENSJONSKOSTNADENES
BETYDNING
De private barnehagene har ulike
pensjonsordninger. De fleste har ytel-
sespensjon som gir et pensjonsnivå på
linje med de kommunale barnehagene,
dersom en arbeider helt fram til pen-
sjonsalder. Det gjelder ikke alle, og det
har blant annet vært en del utmeldinger
fra PBL (Private barnehagers lands­
forbund) basert på et ønske ombilligere
pensjonsordninger.
Private med ytelsespensjon vil også
ha lavere pensjonskostnader enn de
kommunale barnehagene. De har ofte
yngre ansatte, og da blir premien lavere.
Videre har kommunene utgifter til opp-
satt pensjon når den ansatte slutter før
pensjonsalder, som koster langt mer
enn de fripolisene en får i de private
ordningene.
Den viktigste ulikheten er at kommu-
nens pensjonskostnader betales sentralt
og ikke av den enkelte virksomhet. Kost-
nadsnivået i kommunens barnehager
regnes ut fra barnehagenes andel av
kommunens ansatte. Siden barnehagen
har yngre aldersstruktur og lavere snitt-
lønn enn kommunen samlet, gir dette en
høyere beregnet pensjonskostnad, enn
en ville fått om barnehagens premier
var regnet separat.
IMOTREGELVERKET
Enkelte kommuner har gjort bereg-
ninger for å spesifisere hva pensjons-
kostnadene blir for barnehagene når en
bare regner ut fra eget personale. Det
gir lavere utgift. De fikk beskjed om at
det var imot regelverket å regne på den
60 | første steg nr 3|2015