Første Steg nr. 3-2015

59 / 72

vil si seg enig i. Dette gjør at vi som profesjonsutøvere stadig
blir avkrevd svar på hvordan vi arbeider med barns læring.
«Vi underviser», kunne vi enkelt ha svart. Men vi svarer ikke
det, fordi begrepsinnholdet ikke harmonerermed vår praksis.
HJELPEMEG
Tilbake til hjelpekunsten «All sann hjelpekunst begynner
med en ydmykelse. Hjelperenmå først og fremst ydmyke seg
under den han vil hjelpe, og derved forstå at det å hjelpe ikke
er å herske, men å tjene», sier Kierkegaard. Vi snakker altså
her om en type ydmykelse som handler om å være bevisst
egen posisjon. Åvære ydmyk overfor det den andre kan og vet
i kraft å være seg selv.
Hva kan vi så utlede pedagogisk av dette Kierkegaard-
sitatet? Om vi for eksempel leker med begrepet hjelpekunst
og erstatter dette begrepet med undervisning vil meningen
endres: «All sann undervisning begynner med å ydmyke seg
under den vi vil undervise og samtidig forstå at det å undervise
ikke er det samme somå herske, men å tjene.»Dette kan endre
den tradisjonelle forståelse av undervisning, og er en mer
presis beskrivelse av barnehagelærerens arbeid. Ja, for alle
læreres arbeid.
INTERESSE – ÅVÆRE IMIDTEN
Barnehagelærere har, slik vi kjenner dem, en beundringsverdig
evne til å stå i midten av enhver situasjon, å vise inter-esse
(inter-esse er latin for å være imidten). Vi vil og hevde at profe-
sjonen ikke alltid er like gode på å beskrive hvor finmasket dette
arbeidet er. Bildet av barna i halvsirkelen kan således være en
metafor for det åmøte det enkelte barn i en barnegruppe, «der
de er», for å si det med Kierkegaard. Hjelpe meg, hjelpe oss.
Arbeid med barn i gruppe handler om å analysere enhver
situasjon, og å ta en faglig og relasjonell vurdering på hvordan
man bestmulig kan treffe alle barn «der de er». Et forslag ville
være å samle barna og gi dem det samme samtidig, som i en
samlingsstund. I noen situasjoner er dette en god løsning.
I de fleste situasjoner vil barnehagelærere vurdere det dit
hen at det finnes bedre løsninger. Det å være i midten – å vise
interesse – er i seg selv et viktig pedagogisk prinsipp i all sann
undervisning.
«Hjelpe meg?» Utbryter Willi plutselig, midt under sangen
omkua. Nå henger sokken i en tynn tråd og han kikker fortvilet
på Ingeborg, barnehagelæreren. Ingeborg fortsetter å synge og
setter seg på huk foran Willi. Hun begynner å rette på sokken
hans og straks sangen er ferdig spør hun: Var det dette du trengte
hjelp til? Willi nikker.
LITTERATUR:
Kierkegaard, S., Drachmann, A. B., Heiberg, J. L., & Lange, H. O. (1901).
Samlede Verker: Bind 18. København: Gyldendal.
Omhjelpekunsten
Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et
bestemt sted, må man først passe på å finne ham der hvor
han er og begynne der.
Dette er hemmeligheten i all hjelpekunst.
For å kunne hjelpe en annenmå jeg forståmer enn ham,
men dog først og fremst forstå det han forstår. Når jeg ikke
gjør det, så hjelperminmerforståelse hamslett ikke. Vil jeg
likevel gjøre min forståelse gjeldende, så er det fordi jeg er
forfengelig og stolt, så jeg i stedet for å gavne ham egentlig
vil beundres av ham.
Men all sann hjelpekunst begynner med en ydmykelse.
Hjelperenmå først og fremst ydmyke seg under den han vil
hjelpe, og derved forstå at det å hjelpe ikke er å herske, men
å tjene. At det å hjelpe ikke er å være den herskesyke, men
den tålmodige. At det å hjelpe er villighet til inntil videre å
finne seg i å ha urett og ikke å forstå, det den andre forstår.
(Søren Kierkegaard, 1901. Vår oversettelse.)
Foto:
første steg nr 3|2015 | 59