Første Steg nr. 3-2015

måten, og de måtte fortsatt beregne

pensjonskostnaden som ansatte-delen

av kommunens samlede kostnader.

HØRINGSNOTATETS FORSLAG

Kommunale eller nasjonale satser

I dag er hovedregelen at tilskuddet

til private barnehager beregnes ut fra

kostnadene til kommunens egne barne-

hager. Når kommunen ikke har egne

barnehager, brukes det nasjonale kost-

nadsnivået for alle kommunale barne-

hager. Høringsnotatet legger fram to

alternativer, enten å fortsette som nå,

eller å regne ut fra et nasjonalt kost-

nadsnivå for alle, med lokale avvik

for arbeidsgiveravgift og for beman

ningstettheten i kommunens egne

barnehager.

Blir det siste alternativet valgt blir

det bare på bemanningssiden kom-

munene nå kan redusere tilskuddene

til private, ved å svekke kvaliteten i

egne virksomheter. Det kan vi unngått

ved å bruke nasjonale satser også på

bemanningssiden.

Oslo har høyere utgiftsnivå på grunn

av høyere driftsutgifter ut over perso-

nalkostnadene enn andre kommuner.

Utredningen fra PWC foreslår derfor at

Oslo ikke skal medregnes i de nasjonale

satsene. Direktoratet vil ha Oslo med.

Dermed vil tilskuddet til de private øke

sammenlignet med dagens nivå.

NYTTPENSJONSTILSKUDDTIL

PRIVATEBARNEHAGER

Forslaget er at en trekker ut pensjons-

kostnader fra beregningen av kostnaden

i de kommunale barnehagene. Det er et

klart framskritt. Som nevnt gir dagens

metode en overvurdering av de kommu-

nale barnehagenes pensjonskostnader,

og dermed for høye tilskudd til de private

barnehagene.

Når pensjonskostnadene trekkes ut

skal det gis et eget tilskudd til de pri-

vate for dette elementet. Det kunne vært

ordnet enkelt og rettferdig ved å sette

pensjonstilskuddet til de regnskaps-

dokumenterte pensjonsutgiftene (ev. fra

siste regnskapsår med indeksjustering

til tilskuddsåret), slik at kostnadene ble

dekket uten verken gevinst eller tap.

Det som foreslås er et sjablong-

beregnet påslag på 14 prosent av de

kommunale barnehagenes kostnader

når pensjon er trukket ut. Det innebæ-

rer at private barnehager med lavere

pensjonskostnader får differansen som

et nytt profitt-tillegg. PwC har anslått

at 80 prosent av de private barnehagene

vil ligge under dette nivået, og dermed

motta det nye profitt-tillegget.

Så foreslås det at de som ligger over

grensen og dermed taper, kan få dekket

tapet ved ekstra tilskudd. Vilkåret er da

at pensjonsutgiftene har vært på dette

nivået også før 2015. At noen kan ønske å

bedre pensjonsvilkårene etter 2015 skal

ikke bli godtatt.

KONSEKVENSENE

Det er prinsipielt uheldig med en til-

skuddsordning som innebærer et pro-

fitt-tillegg for dem som har de dårligste

pensjonsordningene.

Også i dag er den offentlige støtten

til private barnehager større enn deres

kostnader. I stor grad er det lavere

pensjonskostnader som utgjør denne

profittmarginen i dagens ordning. At

en nå innretter et separat profitt-tillegg

direkte inn mot pensjonsdelen er like

fullt et nytt trekk, som har sine særlig

uheldige effekter. Det vil helt naturlig

skape et enda sterkere trykk fra de pri-

vate barnehagenes side i retning lavere

pensjonskostnader. En ny tilskuddsord-

ning somi klartekst stimulerer til ytter-

ligere innsats for å svekke pensjonene,

virker urimelig.

NYMODELL

Det er PwC somhar beregnet og foreslått

satsene i den nye modellen. De har sett

på andelen pensjonskostnader i 165

barnehager under PBL. Ved en gjen-

nomgang av 10 kommuner finner de at

med 14 prosent påslag på kommunale

kostnader eks pensjon vil støtten dekke

opp pensjonskostnadene ogmere til for

80 prosent av barnehagene.

Så langt har PBL opprettholdt ord-

ningen med ytelsespensjon, slik at en

her vil ha høyere pensjonskostnader enn

andre barnehager. Derfor vil en komme

godt over 80 prosent for alle private

barnehager samlet.

PwCpåpeker at anslaget er usikkert.

De foreslår derfor en årlig revidering, i

samarbeidmedKS og de private arbeids-

giverorganisasjonene. Arbeidstakere

er ikke nevnt. Høringsnotatet sier intet

om et slik revideringsopplegg. Gitt det

hardkjøret som pågår nå for å svekke

pensjonsordningene i sektoren, kan en

fort oppleve at samtlige private barne-

hager vil få en solid overdekningmed en

forskriftsfestet sats på 14 prosent.

HØRINGSSVARENE

Det er flere av høringsinstansene som

har kommentert det urimelige i at en

viderefører og faktisk forsterker et sys-

tem hvor det offentlige gir tilskudd til

private for utgifter disse ikke har. Det

pekes på at en i større grad burde sette

krav til at midlene faktisk brukes til

barnehageformål. Dagens regelverk har

i liten grad regler som tillater avkorting

basert på manglende bruk av midlene

til barnehagedriften. Slike synspunkter

kommer både fraUnio og fra Fagforbun-

det, fraKS og også fra PBL og Virke. Det

vises blant annet til det urimelige i at en

skal gi tilskudd basert på lokal beman-

ningstetthet også til barnehager som

ikke etterstreber en tilsvarende tetthet.

Det er stor tilslutning til å gjøre sys-

temetmed nasjonale satser obligatorisk.

KS vil ikke det, ut fra hensynet til kom-

munenes valgfrihet.

STORTILSLUTNING

Det er stor tilslutning til forslaget omet

eget pensjonstilskudd, ut fra at dette fjer-

ner den urimeligheten som i dag ligger

i for høye pensjonsanslag i beregningen

av kommunale kostnader. Så er det flere

som påpeker svakhetene i forslaget om

en sjablongsats på 14 prosent og ber

om at dette beregnes på nytt ut fra kva-

litetssikrede oppgaver. Spesielt Unio

og Fagforbundet vil at tilskuddet skal

knyttes nærmere opp mot den faktiske

pensjonsutgiften for den enkelte barne-

hage. Det blir spennende tider framover.

første steg nr

2015