Background Image
Table of Contents Table of Contents
Previous Page  65 / 72 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 65 / 72 Next Page
Page Background

NYE BØKER

Mye bra omkritikk

Å tenke kritisk er viktig for utviklingen av barnehagefaget.

En bokmedmye bra kritikkmen også deler somkunne

vært skarpere.

Stadig flere insisterer på kritikkens

betydning. Det gjør også forfatterne bak

antologien

Profesjon og kritikk

.

TILRETTTID

Hvorfor akkurat kritikk? I

Nordisk

tidsskrift for pedagogikk og kritikk

gir

Michael Apple et mulig svar i essayet

«Reflections on the Educational Crisis

and the Task of the Critical Scholar/

Activist».

Det handler om at utdan­

ningssektoren, fra barnehage til høyere

utdanning, er blitt en stridssone. Når

utdanning i økende grad bestemmes av

tanker omproduktivitet og konkurranse

om målbare resultater, kommer den i

konflikt med utdanningens mer omfat­

tende formål, som er verdiformidling,

oppdragelse og danning for demokratisk

deltakelse. Apple beskriver det hele som

en ideologisk situasjon, der politisk sty­

ringsiver slår lagmed sterke føringer på

forskningen og til dels bastante konklu­

sjoner fra forskerne selv. Vi har interes­

sant nok fått en politisk situasjon, der

også den som ikke tar standpunkt rent

faktisk tar et standpunkt ved holde seg

nøytral og utføre jobben sin uten å kny.

I lys av denne situasjonsbeskrivelsen

er det nå riktig tidspunkt for å gi ut en

bok om profesjon og kritikk.

MERSELVSTENDIG

Det er relativt stor variasjon i sjanger

på de ulike bidragene. Enkelte bidrag

er satt opp slik vi tradisjonelt kjenner

en vitenskapelig artikkel med egne

avsnitt om teori, metode, funn og drøf­

ting, mens andre er mer essayistiske i

formen. Artiklene bygger på velkjent

samfunnsvitenskapelig og pedagogisk

teori. Her finnes mange av

the ususal

suspects

nårman i pedagogiske sammen­

henger snakker om kritikk, fra kritisk

teori (første, andre og tredje generasjon)

til Gert Biesta og Lars Løvlie.

Flere av artiklene ville vært tjentmed

at forfatterne hadde behandlet teori-

grunnlaget mer kritisk og selvstendig.

Det vi anser somen noe ukritisk refere­

ring av for det meste velkjent teori kan

fremstå som litt kjedelig, særlig i en bok

somfremhever verdien av å gå hverand­

res argumenter på klingen. Den ukritiske

behandlingenmedfører også at det i flere

av artiklene tidvis er vanskelig å forstå

hva som er redegjørelse for teori og hva

som er forfatternes egne standpunkter.

Selv om alle artiklene kan sies å

tematisere forholdet mellom profesjon

og kritikk er fokus og problemstillinger

nokså varierte. Flere av bidragene retter

eksplisitt kritikkmot ulike forhold i det

barnehagepedagogiske feltet. Det hand­

ler for eksempel ombyråkrati og rommet

for kritikk (Bernt A. Hennum), politiske

forventninger om læringsutbytte (Anne

Greve) eller ef­f ektstudien som utdan­

ningspolitisk styringsinstrument (Jon

Kaurel).

KRITIKKENSNØDVENDIGHET

I en antologimed 12 ulike forfattere for­

venter ikke vi som lesere en entydig eller

samstemt forståelse av begrep somhører

til ulike tradisjoner og fagområder. Like­

vel er vi interessert i hvordan de sentrale

begrepene profesjon og kritikk er ment

å ramme inn boken. Redaktørene selv er

etter alt å dømme mer interessert i kri­

tikk enn i profesjon, særlig fordi kritikk

antas å være av avgjørende betydning for

at profesjonen skal kunne ivareta sitt

samfunnsmandat.

I redaktørenes felles forfattede intro­

duksjon skriver de at det er et premiss

for boka somhelhet at kritikk ikke er til å

komme utenom. Tvert imot, kritikken er

«nødvendig ut fra vitenskapsteoretiske

og epistemologiske […] og etiske hen­

Bernt Andreas Hennum,

Mari Pettersvold & Solveig Østrem (red.)

Profesjon og kritikk

Fagbokforlaget, 2015

331 sider

EINAR SUNDSDAL

(einar.sundsdal@hist.no

) er første-

amanuensis i pedagogikk ved Fakultet

for lærer- og tolkeutdanning, Høgskolen

i Sør-Trøndelag

MARIAØKSNES

(maria.oksnes@plu.ntnu.no

) er første-

amanuensis i pedagogikk ved Program

for lærerutdanning NTNU (privat foto)

første steg nr

3

|

2015

|

65