69 / 72
KONTAKTFORUM BARNEHAGE
HEGEVALÅS
(hege.valas@udf.no)
er leder Kontaktforum
barnehage og medlem av
Utdanningsforbundets
sentralstyre
(foto: Arne Solli).
Finansiering som sikrer et
likeverdig
barnehagetilbud
Høringen omendringer i finansieringen av private
barnehager vil få betydning for hele barnehagesektoren.
I høringa er det foreslått en rekke endrin-
ger i finansiering av private barnehager.
Jeg vil her løfte fram to av forslagene: 1.
To modeller for finansiering av private
barnehager og 2. Finansering av pensjon.
Finansieringen av barnehagesekto-
renmå ha sommål å sikre likeverdig og
høy kvalitet i barnehagetilbudet. Alle
barnehager må derfor ha rammevilkår
som legger til rette for dette. Like-
behandlingen må ikke bare sikre de
private barnehagene på inntektssiden,
men også gjelde sikring av kvaliteten
– altså forpliktelser. Det betyr at lov-
verket må sikre at offentlige midler blir
brukt til barnehageformål og ikke privat
fortjeneste. Slik jeg ser det, innebærer
ikke forslagene endringer som begren-
ser private barnehagersmulighet til å ta
ut utbytte, bygge opp egenkapital eller
fortjeneste på andre måter.
Hvilken finansieringsmodell ivaretar et
likeverdig barnehagetilbud best?
Utdanningsforbundet ser betydelige
svakheter i beggemodellene for finans-
iering av private barnehager. Av de to
alternativene som er ute på høring,
mener vi at forslaget omennasjonal sats
er det alternativet sombest kan legge til
rette for et likeverdig tilbud til alle barn.
Det andre alternativet er å videreføre
dagens modell.
I dag er det svært store forskjeller
i tilskuddet per barn i private barne-
hager. Forskjellene truer prinsippet om
et likeverdig barnehagetilbud over hele
landet. Koblingenmellomkostnadene i
kommunale barnehager og tilskuddet til
private, skaper uheldige insentiver til å
spare penger i kommunale barnehager.
En ordning med nasjonale satser vil
kunne bidra til å redusere både ulikheter
mellom kommunene og redusere kom-
munens incitamenter til å redusere
ressursbruken i egne barnehager. Men
det er også klare svakheter med dette
alternativet. En nasjonal sats medfører
at private barnehager i kommuner med
høye kostnader, kan bli dårligere stilt.
De høye kostnadene kan f.eks. skyldes
at barnehagene i kommunenmå ha høy-
ere lønninger enn gjennomsnittet for
å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft.
Dennasjonale satsen bør derfor justeres
med flere faktorer som gjør at det tas
hensyn til det lokale kostnadsnivået, Det
bør vurderes omdet i tillegg skal justeres
for pedagogtettheten.
Forslaget med nasjonale satser
innebærer også en risiko for at det blir
store forskjeller i rammevilkårene for
kommunale og private barnehager i
samme kommune. Kommuner med
anstrengt økonomi kan bli nødt til å gi
sine kommunale barnehager dårligere
rammevilkår enn det de private fårmed
nasjonale satser.
Når det gjelder pensjonsutgifter er et
forslag å fjerne kommunens pensjons-
kostnader fra grunnlaget for beregning
av ordinært tilskudd og heller knytte
dette til de faktiske utgiftene de private
barnehagene har til pensjon. Dette
mener jeg er den klokestemåten å gjøre
dette på. De store forskjellene mellom
kommunale og private pensjonsordnin-
ger gjør det urimelig at de kommunale
pensjonene skal inngå i beregnings-
grunnlaget for tilskudd til alle private
barnehager. Dette er likevel ikke helt
enkelt. Et fast påslag på 14 prosent vil
medføre at mange barnehager vil få et
påslag somi betydelig grad overstiger de
faktiske kostnadene disse barnehagene
har til pensjon. Dissemidlene vil imange
tilfeller kun komme barnehageeieren
til gode. Vi mener derfor at påslaget
bør knyttes tettere opp mot de faktiske
kostnadene barnehagene har til pensjon,
eventuelt i formav en gradering av selve
satsen basert på de faktiske kostnadene,
begrenset oppad til kommunens egne
pensjonskostnader. Dersom det blir
innført en fast prosentsats, må det være
en forutsetning at barnehager som kan
dokumentere høyere pensjonsutgifter
får dette dekket. Pensjon er en utrolig
viktig del av en lønns- og arbeidsvilkå-
rene for våre medlemmer og viktig for
å sikre et likeverdig tilbud for barna.
Tilskuddet skal bidra til dette. Slik det
nå er foreslått er det ikke endelige krav
om at tilskuddet skal gå til det formålet
det er gitt på grunnlag av. Det er urimelig!
første steg nr
3
|
2015
|
69