Tegning sommetode
i studentenesprofesjonsutvikling
Tegning sommetode kan bidra til student-
enes utvikling av personlig kompetanse,
og dermed fungere profesjonsutviklende.
Innholdet i tegningenmå imidlertid
knyttes til aktuelle temaer i praksisfeltet
og i undervisningen.
Barnehagelærerutdanningen skal bidra til studenters pro-
fesjonsutvikling, slik at de kan reflektere kritisk over egen
praksisis (Kunnskapsdeparetmentet 2012).
Skau (2011) definerer profesjonsutvikling som
samlet profe-
sjonell kompetanse
. Den består av tre deler: teoretisk kunnskap,
yrkesspesifikke ferdigheter og personlig kompetanse.
Skau hevder at vi kan lett tilegne oss teoretisk kunnskap
og yrkesspesifikke ferdigheter, mens utvikling av den person-
lige kompetansen er en mer krevende prosess. Vi har derfor
i denne artikkelen fokus på denne kompetansen. Personlig
kompetanse beskrives som verdigrunnlag og menneskesyn,
relasjonskompetanse, engasjement, evne til å tåle den andres
følelsesuttrykk og evne til selv å lære (Skau 2011, 2012). Per-
sonlig kompetanse handler omhvemvi lar andre være imøtet
med oss. Det innebærer også at studentenmå kjenne seg selv,
være interessert i den andre, ha empati og kunne akseptere og
respektere andre virkeligheter og perspektiver enn ens egne
(Andreassen og Carson 2011).
Tegning kan være en god metode for å utvikle personlig
kompetanse. Tegning er en metode innenfor gestaltveiled-
ning sombygger på gestaltteori somble utviklet av Fritz Perls
(1992). Hensikten med tegning som metode er at studenten
skal oppdage noe ved seg selv og dermed lære seg selv bedre å
kjenne. Hun kan oppdage egenskaper hun ikke visste at hun
hadde. Gjennomtegning kan studenten få andre perspektiver
på livet sitt, og hun får anledning til å uttrykke seg på en annen
måte enn gjennomspråket, og dermed utvikle den personlige
kompetansen.
TEGNE SEGSELVSOMLEDER
Datamaterialet somdanner grunnlaget for artikkelen er hentet
fra 18 tegninger fra studenter i 2. studieår i førskolelærerutdan-
ningen (FØU – fra denne høsten eksisterer ikke FØU lenger,
nå er det barnehagelærerutdanningen, BLU, somgjelder over
hele landet).
Temaet i undervisningen var ledelse og forberedelse til
muntlig eksamen. Det var første gangen studentene møtte
denne eksamensformen i pedagogikkundervisningen. Stu-
dentene fikk i oppdrag å tegne seg selv som leder og seg selv i
eksamenssituasjonen. Etterpå ble det åpnet et refleksjonsrom
der studentene ga hverandre tilbakemelding i grupper på to.
Når vi bruker tegning og lignendemetoder hentet fra veiled-
ningslitteraturen, er det påkrevet å opprette et refleksjonsrom
for bearbeidelse og tilbakemelding (Birkeland&Carson 2013).
I refleksjonsrommet ble studentene utfordret i forhold til
hvem de ville være i møte med den andre, og den personlige
kompetansen handler nettopp omdettemøtet. Gjennommåten
NINACARSON
(t.v.,
Nina.Carson@hib.no)er
cand.paed.spec.ogførstelektor ipedagogikk
vedHøgskolen iBergen,derhununderviser
vedbarnehagelærerutdanningenogpå
veiledningsstudiene.Hunharskrevetflere
artikleromveiledningogermedforfatterav
bokenVeiledningforbarnehagelærere(privatfoto).
KRISTINEHJELLE
(Kristine.Hjelle@hib.no) er høgskolelektor og underviser i
pedagogikk ved barnehagelærerutdanningen samme sted (privat foto).
46
|
første steg nr
3
|
2015