TEMA:
LÆRERVURDERING
Lærervurdering
– en krevende øvelse
■
■
av
eyvind
elstad
Lærervurdering har blitt et aktuelt tema i norsk utdanningspolitikk. Spørsmålet
er hvordan en ordning med lærervurdering skal innrettes for at ordningen skal ha
gunstige virkninger for norsk skole.
Mange land (for eksempel Portugal, USA, Chile,
Flandern i Belgia) har iverksatt nasjonale ordnin-
ger med lærervurdering i den hensikt å forbedre
undervisningen. Norge er ett av få OECD-land
som i dag ikke har nasjonale reguleringer for
lærervurdering (Isoré, 2009; Nusche mfl., 2011).
Derfor har OECD anbefalt norske utdannings-
myndigheter å inkludere lærervurdering som en
av komponentene i det nasjonale systemet for kva-
litetsvurdering. (Nusche mfl., 2011). OECD tilrår
å styrke lærervurderingen som «developmental
appraisal». Arbeidet med å utrede nasjonale ret-
ningslinjer for en ordning med lærervurdering er
nå igangsatt. En arbeidsgruppe der både repre-
sentanter fra interesseorganisasjoner for elever,
pedagogikkstudenter, lærere, skoleledere og
kommunene er med, har kommet fram til forut-
setninger for å innføre en nasjonal ordning med
lærervurdering. Utdanningsmyndighetene har tatt
initiativ til en forskningskartlegging av hva slags
former for lærervurdering som kan ha positiv inn-
virkning på skolens kvalitet. Denne kartleggingen
konkluderer med at «medvirkning er nødvendig
for at lærervurdering skal lykkes» (Lillejord mfl.,
2014). Det betyr at arbeidet med lærervurdering
må ha en lokal forankring. Videre sier denne rap-
porten at «De skoler eller kommuner som klarer
Foto:
© schmetfad/fotolia.com
Bedre Skole nr. 3
■
2014
19
