Skolen som arbeidsplass
■
■
av
einar m
.
skaalvik og
sidsel
skaalvik
Et større prosjekt har utforsket hva det er ved arbeidet i skolen som fremmer
positive og negative sider ved læreryrket. Konklusjonen er at skolen trenger lærere
med skolefaglig og pedagogisk kompetanse og en stor grad av autonomi og med-
innflytelse på skoleutviklingen. Å dyrke fram en kollektiv kultur og minske tidspresset
er viktige faktorer for å skape trivsel og arbeidsglede.
Det store flertallet lærere i grunnskolen i Norge har
høy trivsel, er engasjert i undervisningen og elsker
arbeidet sitt. Mange sier at de ikke kunne tenke
seg et bedre arbeid enn å være lærer. Dette er et
godt utgangspunkt for å utvikle en god skole, hvor
elevene lærer, utvikler seg og får økt motivasjon for
læring og utdanning. Det framgår av et nylig avslut-
tet forskningsprosjekt, «Skolen som arbeidsplass»,
som har vært støttet av Norges forskningsråd.
Prosjektet har bestått av to delprosjekter: en
intervjustudie og en survey. Intervjustudien besto
av kvalitative åpne intervju av 36 lærere med stor
spredning i alder og undervisningserfaring fra små-
skoletrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn, mens
surveystudien omfattet et nasjonalt utvalg på 2269
lærere fra hele grunnskolen. Intervjustudien om-
fattet i seg selv så mange lærere at det ble mulig å
trekke ut tendenser basert på intervjuene, noe som
sjelden er mulig i kvalitative studier. Disse tenden-
sene ble dernest bekreftet gjennom surveystudien.
Til tross for høy trivsel bekreftet både intervju-
studien og sureystudien resultater fra internasjonal
forskning som viser store belastninger i lærerrollen:
høy grad av stress, utmattelse, arbeidsrelaterte hel-
seproblemer og ønske om å forlate læreryrket. Dette
er et alvorlig problem for skolen, ikke bare for den
enkelte lærer, fordi mange dyktige og motiverte læ-
rere mister engasjementet, overskuddet og troen på
seg selv. Mange av disse velger også å forlate yrket.
I denne artikkelen skal vi oppsummere noen re-
sultater fra prosjektet «Skolen som arbeidsplass»:
hva det er ved arbeidet og arbeidsforholdene i sko-
len som gir trivsel og glede, men også hva det er
som er utfordrende, belastende, helseskadelig og
som fremmer motivasjon for å avslutte yrkeskar-
rièren som lærer.
Trivsel og gleder i arbeidet
Intervjuene startet med et åpent innledende
spørsmål om lærernes umiddelbare tanker om
det å arbeide som lærer. Alle lærerne responderte
umiddelbart ved å snakke om trivsel og glede ved
arbeidet. Trivselen ble bekreftet ved at over 90
prosent av lærerne som deltok i surveystudien, ga
positivt uttrykk for trivsel med arbeidet.
Lærernes utsagn om hva som skaper trivsel og
glede ved arbeidet, kan kategoriseres i seks delvis
overlappende grupper av trivselsfaktorer:
1. Arbeidet med og samværet med barn og
ungdom
2. Se barn og ungdom lære og utvikle seg faglig
og sosialt
3. Arbeidet med skolefagene – både under for-
beredelsen og undervisningen
4. Variasjonen i arbeidet – ingen dager er like –
det uforutsigbare
5. Selvstendigheten i arbeidet
6. Kontakten med kolleger
Den desidert sterkeste trivselsfaktoren var arbeidet
med barn og ungdom og det å se og bidra til at barn
og ungdom lærer og utvikler seg. Det er med andre
ord selve undervisningen sommotiverer lærerne.
Det er slett ikke overraskende, fordi arbeidet med
barn og ungdom også er den sterkeste motivasjo-
nen for ønsket om å utdanne seg som lærer.
Mange lærere opplever også arbeidet med
skolefagene som givende. Det gjelder både å lese
Bedre Skole nr. 3
■
2014
10
