FORGRUNN
TALIS 2013
Flere rektorer gir tilbakemelding på læreres arbeid
Norske rektorer har blitt bedre til å gi lærerne tilbakemeldinger. Dette er et
av funnene i OECDs store undersøkelse blant lærere og rektorer på ungdoms-
trinnet. 33 land, blant annet alle de nordiske landene, er med i TALIS (Teaching
and Learning International Survey).
Det har vært en positiv utvikling i Norge
siden 2008 når det gjelder tilbakemel-
ding til lærere. Da sa 66 prosent av nor-
ske rektorer at de vurderte lærerne årlig
eller oftere. I 2013 oppgir 78 prosent av
rektorene at de vurderer lærerne en gang
i året eller mer. Rektorene rapporterer at
de legger stor vekt på klasseromsobser-
vasjoner, elevresultater og tilbakemel-
dinger fra elever og foreldre når de gir
tilbakemeldinger til lærerne.
Omtrent halvparten av norske lærere
mener at tilbakemeldinger blant annet
fører til endret undervisningspraksis og
vurderingspraksis. I 2008 var det bare
en tredjedel av lærerne som rapporterte
om endret undervisningspraksis etter til-
bakemelding fra rektor. Lærere som får
konkrete vurderinger og tilbakemeldinger
som har betydning for undervisningen, er
mer tilfreds enn lærere som oppfatter
at tilbakemeldingene bare er gitt for å
oppfylle administrative krav.
Norske lærere trives på jobben
Mindre enn 5 prosent av lærerne sva-
rer at de ikke trives. Likevel er det bare
en tredjedel av lærerne som mener at
læreryrket blir positivt verdsatt i sam-
funnet. Dette er i tråd med snittet i
TALIS, men i høytpresterende land som
Finland, Singapore og Korea er det rundt
to tredjedeler av lærerne som mener at
læreryrket har høy anseelse.
Bruker mindre tid på
kompetanseutviklingstiltak
Norske lærere bruker mindre tid på
kompetanseutvikling enn sine kolleger
i andre OECD-land. Mens de norske
lærerne kun brukte 3,5 dager på kurs
og workshop i 2013, var gjennomsnittet
for
87
ett
siste året. Det er omtrent som OECD-
gjennomsnittet (88 %).
Dårlig saksbehandling truer elevers læring
og rettssikkerhet
Saksbehandlingen i forbindelse med
spesialundervisning er preget av feil
og lovbrudd. Dette kan true elevenes
rettssikkerhet og læring. Det viser en
ny doktorgrad fra Institutt for spesial-
pedagogikk ved Universitetet i Oslo.
Ifølge forsker Camilla Herlofsen har både
skolen og det faglige støtteapparatet i
kommunene vansker med å bruke riktige
lover når de behandler saker om spesi-
alundervisning. De er heller ikke flinke
nok til å tolke lovverket og til å se lovene
i sammenheng.
Foreldres og elevers syn får liten vekt
Herlofsen har analysert åtte elevsaker fra
fire ulike skoler fordelt på to kommuner
for å undersøke lokal praksis for behand-
ling av saker om spesialundervisning. Et
hovedfunn i studien er at lovens krav
om samarbeid med elev og foreldre ikke
ivaretas godt nok. Foreldrenes syn på
barnets behov, styrker og vansker vekt-
legges lite. I undersøkelsen finner hun
heller ikke dokumentasjon som viser at
elevenes mening om opplæringstilbudet
blir hørt slik som det skal.
Standardløsninger
Herlofsens studie viser også at vedta-
kene om spesialundervisning gjerne er
standardiserte og i liten grad knyttet
opp til den enkelte elevens faktiske opp-
læringssituasjon. Forskeren mener dette
gir grunn til bekymring. Hun mener
studien viser et generelt behov for økt
spesialpedagogisk kompetanse både i
skolen og hos PP-tjenesten i kommunene.
I tillegg etterlyser hun mer kunnskap om
lov- og regelverk.
(Fra Institutt for spesialpedagogikk,
UiO)
Foto:
© Robert Przybysz/fotolia.com
4
Bedre Skole nr. 3
■
2014
