Dansk ironi
Den danske læreren Lina Møller Hvid, som arbeider ved
Bording Skole i Danmark, har fått mye oppmerksomhet og
«likes» på Facebook for et «takkebrev» som hun har skrevet til
den danske undervisningsministeren, Christine Antorini. Hun
takker her for at ministeren gjennom sin lov om arbeidstid og
fulle tilstedeværelsesplikt på skolene har lyktes i å vise lærerne
hvor utrolig mange timer de egentlig arbeidet gratis før de fikk
den nye loven. Hun takker også for at hun har hjulpet lærerne
å innse at det ikke er nødvendig å møte godt forberedt til alle
timene, så lenge man har en solid, spennende og motiverende
undervisning gjennom systematisk og gjentatt bruk av klas-
siske læreboksystemer.
Spesielt takker hun ministeren for at hun har fått henne
til å innse at jobben som lærer slett ikke er så viktig som hun
gikk rundt og trodde. «Tak fordi du har overbevist mig om, at
mit job bare er et helt normalt job som alle andre, og for at du
har fjernet det enorme ansvar jeg gik med på mine skuldre»,
skriver hun.
Spesialpedagogisk
ekspertgruppe ønsker
mer evidensbasert
forskning
Den spesialpedagogiske forskningen, i
likhet med den pedagogiske forskningen,
har i lengre tid vært preget av kvalitativ
forskning, mener Forskningsrådets
ekspertgruppe for spesialpedagogikk.
Rapporten «Utdanning og forskning i
spesialpedagogikk – veien videre» ble
publisert i juni, og gruppen har vært ledet
av Berit Rognhaug.
Ifølge rapporten kan ikke den kvalita-
tive forskningen, i likhet med den kvanti-
tative, uttale seg om alt. Det er behov for
forskning som kan bygge det spesialpe-
dagogiske fagområdet videre ut over den
forskningen vi kjenner til i dag. Ekspert-
gruppen anbefaler forskningsmetodiske
tilnærminger for bedre å kunne doku-
mentere evidensbasert spesialpedagogisk
praksis. (Kjell Skogen har et debattinnlegg
om ekspertgruppens rapport på side 84 i
dette nummeret av Bedre Skole)
En kartlegging av forskningsfeltet
IKT og læring
På oppdrag fra Kunnskapssenter for ut-
danning har Barbara Wasson og Konrad
Morgan utarbeidet en statusrapport over
forskningsfeltet IKT og læring.
Datagrunnlaget for statusrapporten
på området IKT og læring består av de
mest innflytelsesrike arbeidene som
er publisert i fagfellevurderte tidsskrift
i tidsrommet 2000–2013. Her identi-
fiserte forfatterne 680 artikler, blant
disse utgjør 67 artikler topp 10 %. I
tillegg har man kartlagt norske PhD-
avhandlinger og en rekke prosjekter.
Teknologien viktigere enn pedagogikken
Tematisk viser forfatterne til at forsk-
ningstemaet IKT og læring er et stort og
komplekst område å undersøke. Endrin-
ger skjer raskt fordi man hele tiden får
økt forståelse av bruks- og læringspoten-
sialet i teknologien. Mange av studiene
er eksplorerende. De drives oftere frem
av teknologiske nyvinninger i stedet for
grunnleggende forskningsspørsmål knyt-
tet til pedagogisk design, undervisning
eller læringsutfordringer. Videre viser
også datamaterialet at forskningen har
lite innvirkning på praksis.
Vanskelig å finne fram til prosjektene
Metodologisk stiller forfatterne spørs-
målstegn ved publiseringsmonopolet
som vanskeliggjør allmenn tilgang til
forskningslitteratur og at ikke engang
offentlig finansiert forskning alltid er of-
fentlig tilgjengelig. Det har også vist seg
vanskelig å finne frem til fullførte norske
avhandlinger, ferdigstilte prosjekter og EU-
prosjekter. Noen universiteter har gode,
fullstendige og åpent tilgjengelige databa-
ser, mens andre universiteter ikke passer
på at avhandlinger og prosjekter legges ut.
Rapporten ligger tilgjengelig på Kunn-
skapssenter for utdannings nettsider.
ANNONSE
5
Bedre Skole nr. 3
■
2014
