typer av møter, og samarbeid på team uten at dette
inkluderer forberedelse til undervisningen.
Mange lærere opplever også
variasjonen i elev-
enes forutsetninger
som en stor belastning. Det
skyldes ifølge lærerne at de ikke har tid til, men
heller ikke kompetanse til å ivareta alle elevene når
variasjonen i elevenes forutsetninger blir stor. Satt
på spissen ser det ut til at inkluderingen i skolen er
gjennomført som en fysisk plassering, men uten at
skolen og lærerne har fått de ressursene, inkludert
kompetanse, som er nødvendig for å gjennomføre
inkluderingen i selve undervisningen. Flere lærere
opplever manglende mulighet for reell tilpassing
til elevenes behov som en konstant bekymring.
Disiplinproblemer
utgjør også en stor belast-
ningsfaktor for mange lærere. På spørsmål om
undervisningen ofte forstyrres av utagerende
elever, svarer én av fire bekreftende. Samtidig
svarer enda flere (én av tre) bekreftende på at de
må bruke mye tid og krefter på å holde ro og orden
og at atferdsproblemer ofte gjør det vanskelig å
følge en plan for undervisningen. Belastningen på
lærerne er derved større enn det en ville finne ved
å observere uro i timene. Arbeidet med å
skape
ro
og orden i timene synes å være en belastning i seg
selv, også for de lærerne som mestrer det. Nest
etter tidspresset viser statistiske analyser av sur-
veystudien at disiplinproblemer er den sterkeste
enkeltstående årsaken til utmattelse blant lærerne.
Relasjonelle forhold
er en viktig kilde til trivsel
for mange lærere. Men når det oppstår problemer
i de relasjonelle forholdene, blir det en kilde til
belastning. Det gjelder relasjoner til kolleger (of-
test team), foreldre og skolens ledelse. Statistiske
analyser viser at relasjonelle forhold har stor be-
tydning for lærernes trivsel, følelse av tilhørighet
til skolen og tillit til egen kompetanse.
Som gruppe opplever lærerne høy grad av
autonomi
. Statistiske analyser viser også at det er
en klar sammenheng mellom grad av autonomi
og lærernes engasjement i undervisningen. Der-
for er det betenkelig at mange lærere opplever
at autonomien eller handlingsrommet er i ferd
med å innsnevres. Selv når det gjelder valg av ar-
beidsformer i egen undervisning, forteller mange
lærere at de føler en gradvis sterkere overstyring.
Dette er alvorlig fordi lærerne står i en situasjon
hvor de må handle og hvor de trenger trygghet på
eget handlingsvalg. Det er også lærerne som best
kjenner elevene og deres behov. Derfor trenger
lærerne autonomi i undervisningen for å kunne
ivareta elevenes behov på best mulig måte.
Lærerrollen er sterkt verdiladet. Lærernes trivsel
og følelse av tilhørighet til skolen påvirkes derfor
sterkt av det vi kan kalle
verdisamsvar
eller
verdi-
konflikt
. Med verdisamsvar forstår vi at lærerne
opplever at de rådende normene og verdiene ved
skolen er i samsvar med egne normer og verdier.
Verdikonflikt kan oppstå hvis lærerne føler at de må
bruke arbeidsformer eller gjennomføre tiltak som
de har liten tro på eller som ikke er forenlig med
deres egne verdier. Det er et problem som gjelder
en forholdsvis liten gruppe lærere (10–12%), men
som har store konsekvenser for dem det gjelder.
Problemet kan også bli større hvis tendensen til
at lærerne mister autonomi i undervisningen, for-
sterkes.
Når lærerne peker på stadige endringer og
omstillinger, refererer flere til en stadig strøm av
prosjekter og utviklingsarbeid som de blir pålagt,
men uten at lærerne har deltatt i forutgående
drøftinger av hva skolen har størst behov for eller
i beslutningsprosessen.
Selv om vi her har pekt på en rekke enkeltfakto-
rer som kan være belastende, er det noen forhold
som trenger å presiseres. Det første er at ikke alle
belastningsfaktorene oppleves som store belast-
ninger av alle lærerne. Men de oppleves belastende
av mange lærere. Det andre vi bør presisere er at
det varierer fra skole til skole og fra lærer til lærer
hvor belastende disse forholdene oppleves. Det
tredje som er verd å bemerke, er at de største kon-
sekvensene av belastninger rammer lærere som
opplever en opphoping av belastningsfaktorer.
Konsekvenser av stress og belastninger
Konsekvensene av belastningene i lærerrollen
framkommer på to måter i prosjektet. Gjennom
intervjuene får vi et bilde av hva lærerne selv opp-
lever som konsekvenser av belastninger. I survey-
studien registrerer vi belastningene og mulige kon-
sekvenser, for eksempel utmattelse, uten at lærerne
tar stilling til årsaken til at de føler utmattelse.
Deretter analyserer vi statistisk hvilke potensielle
belastningsfaktorer som predikerer trivsel, utmat-
telse, følelse av tilhørighet, psykosomatiske plager
Bedre Skole nr. 3
■
2014
12
