av de 400 000 syriske flyktningbarna
på skole. De to landenes læreplaner
er svært like, men forskjellen er at li-
banesiske barn lærer seg engelsk eller
fransk i småskolen. I Syria begynner
man å lære engelsk først i fjerde klasse.
– I Syria var all undervisning på
arabisk. I Libanon er lærebøkene og
undervisning i matematikk og na-
turvitenskap på engelsk eller fransk,
forteller den 26-årige småskolelæreren
Montaha Sleik fra Damaskus.
– Mange reiser tilbake til Syria for
å gjennomføre sin eksamen, ettersom
de ikke klarer å henge med i de libane-
siske skolene, sier Muhammed.
Lærerne tror det ville hjelpe om
syriske lærere kunne vært med i ti-
mene, men den syriske lærerutdan-
ningen blir ikke godkjent i Libanon.
I april satte derfor det libanesiske
sosialministeriet i gang forberedende
undervisning ved 50 sentre, med
støtte fra UNICEF og UNHCR. På
senteret i Bourj al-Barajneh undervi-
ser sju syriske og tre libanesiske lærere
cirka 500 elever i alderen 6 til 13 år.
– Vi gir intensivkurs i engelsk paral-
lelt med undervisning i andre fag, sier
Muhammed.
Av 500 elever som fikk opplæring
på senteret i 2013, ble 300 tatt opp i
libanesiske skoler. Livs- og boforhol-
dene tvinger mange til å hoppe av
undervisningen ved senteret. Det er
forbudt å opprette offisielle flyktning-
leirer. Flyktningene bor derfor spredt
hvor som helst hvor de kan finne tak
over hodet, noe som virker inn på
elevenes mulighetene til skolegang. Et
annet problem er høye levekostnader.
– Mange dropper skolegangen fordi
de må arbeide, sier den 22-årige små-
skolelæreren Najla El-Dereiy fra Idlib.
Motivasjonen for skolegang påvir-
kes også av at mange barn har vært
internflyktninger i Syria og ikke har
gått på skole på to–tre år. Elever med
ulik alder går i de samme klassene.
Nesten alle lider av krigstraumer.
– Det er svært frustrerende. Eleve-
ne trenger hjelp, men vi kan ikke gjøre
noen ting. Vi lider under de samme
problemene som de gjør, og vi føler
oss maktesløse, men vi må gjøre oss
selv sterke, avslutter Najwa.
Det fins over én million syriske
flyktninger i Libanon, et land
med 4,5 millioner innbyggere.
Flyktningene bor spredt
rundt i hele landet, og bare
100000 av de 400000 syriske
flyktningbarna i Libanon går på
skolen.
Norskfaget og
skjønnlitteraturen
Pål Hamre disputerte fredag 15.
august for ph.d.-graden ved Univer-
sitetet i Bergen med avhandlinga
«Norskfaget og skjønnlitteraturen.
Ein studie av norskfaglege norm-
tekstar 1739-2013». Avhandlinga
er ein breitt perspektivert studie av
korleis lesing har vore legitimert som
del av skulefaget norsk sidan skulen
vart organisert i 1739 og fram til i dag.
Granskinga omfattar norskfaget slik
det har blitt tradert i det vi i dag kallar
grunnskulen, den vidaregåande skulen
og grunnskulelærarutdanninga.
Avhandlinga
dokumenterer
skjønnlitteraturen sitt «rise and fall» i
norsk skule. Vekstperioden var del av
venstrestatens nasjonale identitets-
bygging med integrativt motiv. Under
arbeidarpartistaten vart dette gradvis
svekt, dels som eit skifte av fokus frå
faget til barnet, dels som ei pedome-
trisk interesse for meir målbare og
nytteorienterte sider ved faget.
Dei siste tiåra finn vi dei same
tendensane med omvendte politiske
forteikn: Gudmund Hernes som ven-
strestatens hittil siste danningsagent
med sine 1990-talsreformer, Kristin
Clemet med interesse for målbare
og nyttige sider ved faget inne i det
nye tusenåret. Avhandlinga gir slik
ein historisk bakgrunn for litteratur-
didaktiske refleksjonar i ei samtid der
lesing av norsk skjønnlitteratur har
mist si privilegerte og sjølvsagde rolle
i norskfaget.
Foto:
© S.Kobold/fotolia.com
9
Bedre Skole nr. 3
■
2014
