seg opp i fagene, å planlegge hvordan elevene skal
arbeide med fagene og selve undervisningen, som
vanskelig kan skilles fra det faglige innholdet.
Mange lærere nevner også variasjonen i arbei-
det, det uforutsigbare, selvstendigheten i arbei-
det og kontakten med kollegene som en kilde til
trivsel. Men her må vi være litt mer forsiktige i
våre konklusjoner. Mens det uforutsigbare gjør
arbeidet spennende og avvekslende for mange
lærere, kan det også bli en kilde til usikkerhet
for noen lærere. Det er en utvikling som i sær-
lig grad kan gjøre seg gjeldende etter at læreren
har hatt problemer og opplevd ikke å ha kontroll
over situasjonen. Selvstendigheten er en kilde til
trivsel for alle lærere, men mange lærere opplever
at de gradvis mister eller blir fratatt deler av sin
selvstendighet.
Utfordringer og belastninger
Den høye trivselen med undervisningsarbeidet
lover godt for utviklingen av skolen. At det er selve
undervisningen og samværet med elevene som
er den sterkeste trivselsfaktoren, gir enda større
grunn til å tro at skolen kan utvikle seg positivt.
Men samtidig som lærerne trives med kjerneopp-
gavene i arbeidet, opplever de også store utfor-
dringer og belastninger.
Når lærerne forteller om utfordringer og belast-
ninger, er det de samme forholdene de omtaler.
Alle lærerne står overfor utfordringer i arbeidet.
Det betyr ikke at alle utfordringene blir en be-
lastning. Utfordringene kan bli en belastning når
uløste oppgaver hoper seg opp eller når lærerne
ikke greier å takle utfordringene. Det oppleves
som særlig stor belastning hvis dette vedvarer over
tid. Lærernes utsagn om belastninger kan samles
i åtte kategorier:
1. Tidspress
2. Takle variasjonen i elevenes forutsetninger
3. Disiplinproblemer
4. Relasjonelle problemer og samarbeids-
problemer
5. Mangel på autonomi
6. Verdikonflikter
7. Stadige endringer og omstillinger
8. Mangel på medinnflytelse over skolens
virksomhet
Den enkeltstående belastningen som framheves
av flest lærere, er
tidspresset
i skolen. Det finner vi
både i intervjuene og survey-studien. Det framgår
av survey-studien at 70 prosent av lærerne opplever
tidspresset i skolen som en stor belastning. Ytterli-
gere 24 prosent opplever det som en belastning i
noen grad. Under intervjuene kommer alle lærerne
spontant inn på tidspresset. Med andre ord, alle
lærerne ser ut til å oppleve tidspress i skolen, og
majoriteten av lærerne opplever at det er en stor be-
lastning. Statistiske analyser viser også at tidspresset
er den sterkeste enkeltstående årsak til utbrenthet.
Tidspress er en betegnelse som inkluderer 1) at
lærerne har for mange oppgaver på for kort tid, 2)
at de opplever skoledagene som hektiske og med
liten mulighet til å ta en pause og 3) at de ikke får
tid til å forberede undervisningen i den tiden de er
på skolen, men at den ofte må gjøres på kveldstid
og i helgene. Tidspresset skyldes ifølge lærerne
pålegg om dokumentasjon og rapportering, ulike
Foto: © micromonkey/fotolia.com
Bedre Skole nr. 3
■
2014
11
