om at beslutninger om arbeidsformer og måten
å gjennomføre undervisningen på, kan tas uten
kjennskap til de aktuelle elevene. Det betyr også at
den sterkt begrenser lærernes autonomi, selv om
behovet for autonomi følger av lærerrollen.
Den andre formen for ansvar er også problema-
tisk. Denne oppfatningen overser at det er store
forskjeller mellom elevene, både med hensyn til
evner, interesser, motivasjon for skolearbeid og
hjemmemiljø. Selv om forskjellene er mindre mel-
lom skoleklasser enn mellom enkeltelever, kan
det også være store forskjeller fra klasse til klasse.
Å vurdere, sammenligne og rangere lærere ut fra
elevenes prestasjonsnivå, vil derfor være å se bort
fra disse forskjellene.
Den tredje oppfatningen innebærer at lærerens
ansvar må være å motivere og stimulere elevene,
og å bidra til at elevene utvikler seg så langt som
mulig ut fra sine forutsetninger. Lærerens ansvar
bør være å velge tiltak, arbeidsformer og innhold
som fremmer elevenes læring og utvikling. Det
vil si at lærerens ansvar bør være å gjennomføre
undervisningen slik han eller hun etter beste fag-
lige skjønn og kjennskap til elevene mener tjener
elevene best. Det krever en høy grad av profesjo-
nalitet og en god lærerutdanning.
Behov for en kollektiv kultur
Det trenger ikke å være noen motsetning mellom
profesjonelle lærere og utvikling av en kollektiv
kultur på skolene. Tvert imot, profesjonelle lærere
med høy grad av autonomi krever en kollektiv kul-
tur. En kollektiv kultur innebærer først og fremst at
alle som arbeider ved skolen har et felles sett av mål
og verdier. Disse målene og verdiene utgjør rammer
for lærernes autonomi, fremmer lærernes følelse av
tilhørighet til skolen, letter samarbeidet mellom læ-
rerne og reduserer konflikter. Felles mål og verdier
fremmer også det vi har kalt «verdisamsvar» og re-
duserer verdikonflikter. Vi må også understreke at
verdier ikke kan fremmes gjennom diktat. Verdier
formes gjennom drøfting og argumentasjon. En
kollektiv kultur kan derfor bare utvikles gjennom
at lærerne tas med på drøftinger av skolens mål og
verdier (se «Avklaring av rektorrollen» nedenfor).
Reduser tidspresset på lærerne
Tidspresset er det enkeltstående forholdet som
sterkest predikerer utmattelse og utbrenthet blant
lærerne. Tidspresset skyldes som tidligere nevnt
frekvensen av møter, det økte papirarbeidet i
skolen, kravene til dokumentasjon, ikke bare av
tiltak, men på enkelte skoler også referat fra møter
og kontakt med foreldre. Dels skyldes tidspresset
også at arbeidsformene i skolen har endret seg.
Lærerne forteller at samarbeid i lærerteam tar
mer tid enn det tradisjonelt har gjort, ofte uten at
lærerne nødvendigvis opplever at det letter plan-
leggingen av undervisningen. Dernest kommer
flommen av prosjekter og utviklingsarbeider som
lærerne opplever som et pålegg.
Behovet for å redusere tidspresset på lærerne
er stort. Det innebærer en nødvendig reduksjon
av dokumentasjon, papirarbeid og møter, men
også en opprydding og beskyttelse av lærernes
tid til undervisning og planlegging. Vi skal ikke
gi uttrykk for noen mening om lærernes plikt til å
være til stede på skolen når de ikke har undervis-
ning. Men uansett bestemmelser om arbeidstid,
er det helt nødvendig å beskytte lærernes tid til
uforstyrret planlegging og etterarbeid.
Kompetanse
Profesjonelle lærere med høy grad av autonomi må
også ha høy kompetanse. Det gjelder både skolefag-
lig og pedagogisk kompetanse. Lærerne etterlyser
begge deler. Den pedagogiske kompetansen de
etterlyser, er i særdeleshet elevkunnskap og spesi-
alpedagogisk kompetanse. Et gjennomgående tema
under intervjuene var at lærerne ikke følte at de
greide å ivareta elevenes behov i klasser med stor
variasjon i elevenes forutsetninger. Det er et pro-
blem alle lærere møter. Det skortet både på tiden
lærerne hadde til de enkelte elevene, kunnskap
om hvordan de skulle organisere undervisningen
og mangelen på spesialpedagogisk kompetanse.
Vi vil særlig framheve behovet for spesialpedago-
gisk kompetanse på alle skoler, men også behovet
for at den enkelte lærer har et minimum av slik
kompetanse. Det er derfor nødvendig å vektlegge
spesialpedagogikk sterkere i den allmenne lærerut-
danningen og i etterutdanningen av lærere.
Avklaring av rektorrollen
Både i Norge og i andre land er rektorrollen i end-
ring. Rektor har fått et tydeligere ansvar for hele
Bedre Skole nr. 3
■
2014
14
