helst voksen med talent for å lede barn og unge.
Biesta ser undervisning som en gave, som noe som
oppstår i de sporadiske øyeblikkene hvor denne
gaven blir tatt imot. Å ha blitt undervist innebærer
at noen har avslørt eller åpenbart noe for oss. Når
elever snakker positivt om sine lærere, er det ofte
lærere som har klart dette, som nevnes.
Biestas sitt anliggende er å gi læreren tilbake
rollen som en som har noe å bringe. Da handler
undervisning om noe mer enn å fremme læring
gjennom å gjøre læringsprosessene så glatte og
behagelige som mulig og håpe at elevene vil
forlate skolen som tilfredse kunder. Mens
læring
kan foregå en rekke steder, har
undervisning
sin
rettmessige plass innenfor utdanningssystemet.
Gi rom for den inspirerte lærer
Hvordan kan en ta vare på den inspirerte læreren
som på subtile måter klarer å engasjere elever?
Det er ikke én lærertype det er snakk om, og det
er et viktig poeng. Timmerman (2009) undersøkte
hvilke lærere som hadde vært lærerutdanneres
favorittlærere. Dette kan blant annet ha betyd-
ning for hvilke lærertyper som blir fremmet i
lærerutdanningen. Ut fra svarene kom han fram
til tre typologier. Disse er historiefortelleren, den
personlige lærer og den lekne lærer. Historiefor-
telleren kan både være den typen som forventer
at elever er stille og hører etter, men også den
mer elevsentrerte læreren som oppmuntrer til
diskusjoner. Den personlige læreren har en styrke
i å etablere personlige relasjoner til sine elever,
men det er kombinasjonen av personlige og pro-
fesjonelle kvaliteter som gjør inntrykk. Den lekne
læreren er læreren som bokstavelig talt er leken,
men som også i mer overført betydning leder klas-
sen på en lett og naturlig måte. Et interessant funn
i Timmermans studie er at selv om typologiene
ble fremholdt som modeller, kunne informanter
likevel legge til at en slik lærer kunne de selv ikke
være fordi de hadde en annen personlighet enn
favorittlæreren.
Et lignende poeng kommer frem i en studie
gjort av Rodgers og Raider-Roth (2006). De peker
på at det må være en sammenheng mellom den en
er som person og lærerrollen. God undervisning
kan ikke reduseres til bestemte handlinger eller
ferdigheter, men krever at læreren er helt og fullt
til stede i øyeblikket og åpen for det som skjer her
og nå. Dette involverer selvinnsikt, tillit, relasjon
og medfølelse. Sett fra elevens ståsted handler
læreres tilstedeværelse om å bli anerkjent, føle
seg sett og forstått, noe den tidligere omtalte
geografilæreren klarte å innfri. Et sentralt aspekt
ved tilstedeværelse er å være til stede i seg selv.
Dette kan skje når det er kontinuitet mellom liv
og lære. Dersom en prøver å være lærer slik andre
forventer, og som det er et press i retning av i dag,
kan det oppstå en splittelse mellom den en er som
lærer og som person, og det kan bli også bli van-
skelig å oppnå elevenes tillit fordi en ikke fremstår
som autentisk.
Læreren blir best ved å spille på sine personlige
kvaliteter. Dette er Henriksen (1988) inne på når
han skriver om hva det er som gjør at elever er
heldige som får ha ham til lærer. Svaret er, fritt
gjengitt, at han holder seg oppdatert på dagens
nyheter. Han har gode kunnskaper innenfor lit-
teratur. Dessuten spiller han fagott, og han kan
kjøre hundeslede. Det er det unike ved læreren
som må tas i bruk hvis læreren skal kunne by på
seg selv og være til stede i klasserommet med hele
seg. Geografilæreren hadde én stil, lektor Dehli
en helt annen. Men begge hadde et budskap, og
de så elevene. Dette betyr ikke at lærere ikke skal
utfolde seg innenfor rammer knyttet til mandat
og til yrkesfellesskapet de er en del av. Det er fri-
heten innenfor rammene som synes stadig mer
begrenset.
Konklusjon
Ut fra det som er argumentert for her, må læreren
få spille en avgjørende rolle i klasserommet. Det
vil gjøre det mer interessant å være lærer og, vil
jeg hevde, også mer interessant å være elev. Det
er ikke «the guide on the side» elevene husker.
Funksjonæren som dokumenterer det som er
bestemt av andre, vil være en annen lærerrolle
enn den som mange lærere er motivert for. Når
lærere blir møtt med mistillit, blir overstyrt og
mister muligheten for å være lærer på sin måte,
forsvinner deres særegenhet. Lærere må få spille
Bedre Skole nr. 3
■
2014
29
