i ulike deler av verden (Mourshed m.fl.
2011) og tar utgangspunkt i at forbe-
dring av arbeidet i en sektor forutsetter
samtidig innsats på følgende tre områ-
der: struktur, ressurser og prosesser.
De har registrert at politikere og ad-
ministrasjon som vil forbedre utdan-
ningssektoren, normalt arbeider med
ressurser og struktur, altså det som lig-
ger
rundt
prosessene. Det handler for
eksempel om å øke eller redusere elev-
enes skoletid, desentralisere ansvar,
øke ressurstilgang og antall ansatte i
skolen, forandre læreplaner, gi lærere
kurs i klasseledelse og skoleledere kurs
i skoleledelse. McKinsey mener at det
er problematisk at de som har ansvar
for utdanningssektoren er lite opptatt
av prosesser, fordi forbedring nettopp
handler om prosesser som skal skape
bedre betingelser for læring i skole,
klasserom og hos den enkelte elev.
Hvis politikerne egentlig ønsker å
gjøre noe med lærernes undervisning,
er ikke læreplanreformer tilstrekkelig.
Selv om struktur og rammebetingel-
ser er nødvendige forutsetninger for å
komme i gang med utvikling, må ikke
ledere tro at prosessene går av seg selv
så snart planer og strukturer er på plass.
Strukturendringer forutsetter at man
følger opp med gode prosesser
At skolelederne skal engasjere seg i
prosesser, bryter med århundrelange
tradisjoner for ledelse i utdannings-
sektoren. Skoleledelse er av organi-
sasjonsteoretikere beskrevet som
løst koblet til skolens kjerneaktivite-
ter (Weick 1976). Å si at det er løse
koblinger mellom ulike deler av en
organisasjon, betyr at det er liten
kunnskapsoverføring mellom dem
og at de som arbeider i slike organi-
sasjoner, ofte har for dårlig innsikt i
hva de andre gjør (Lillejord 2011).
Historisk har skolelederens viktigste
oppgave vært å fungere som en «buf-
fer» og beskytte skolens faglige arbeid
mot innsyn, forstyrrelser og kritikk.
Å redusere ledelse til administrasjon
kan fungere så lenge skolen forven-
tes å følge sentralt gitte regler. I et
dynamisk og flerkulturelt kunnskaps-
samfunn trengs imidlertid ledere som
forstår læreprosesser og engasjerer
seg i skolens utvikling sammen med
lærerne.
Når administrasjon blir byråkrati
Den systematiske kunnskapsoversik-
ten viser at mange lærere opplever
lærervurderingen som
byråkratisk
.
Med det mener de at det blir for
mange skjema å fylle ut, for mye do-
kumentasjon som samles inn og for
mange undersøkelser å delta i – uten
at de ser at det kommer noe ut av
innsatsen. I skolen har det lenge vært
Foto:
© Antonio Gravante/fotolia.com
Bedre Skole nr. 3
■
2014
