å involvere mentor i utgangspunktet kan synes
som en praktisk og effektiv måte å gjennomføre
vurderingen på, er det sannsynlig at de med ut-
gangspunkt i nyttevurdering ønsker å involvere
mentor. Dersom de ansvarlige for ansettelses- og
sertifiseringsvurderinger er klar over de negative
sidene ved en involvering av mentorer, vil de
ha et bredere grunnlag for å vurdere nytten og
ulempene. Hvilke føringer som legges fra myndig-
hetenes side, vil være avgjørende for hvordan en
eventuell sertifiseringsordning etableres i Norge.
Dersom det ikke er ønskelig å involvere mento-
rer når nyutdannede skal bedømmes, bør dette
formuleres klart i de retningslinjer som eventuelt
skal utformes.
Åpenhet og profesjonell utvikling
Tillit er altså avgjørende for hvorvidt mentorfor-
holdet vil bidra til reell utvikling hos den nyut-
dannede og således oppfylle intensjonen med å
ha mentorer for nyutdannede lærere (Hobson &
Malderez, 2013; Kristiansen, 2008; Kunnskaps-
departementet, 2009; Løgstrup, 1997). Er det
mulig for en nyutdannet å ha tillit til en mentor
som snakker med rektor om den nyutdannedes
styrker og svakheter «på dommens dag»? Dersom
svaret på dette er nei, er dette et argument mot å
involvere mentor i ansettelses- og sertifiserings-
vurderinger av nye lærere. Men kanskje er ikke
et slikt samarbeid mellom mentor og rektor etisk
problematisk så lenge den nyutdannede er innfor-
stått med at det er slik vurderingen skjer?
Slik jeg ser det, blir det viktig å skille mellom
hva som er etisk forsvarlig og hva som gir best
mulig mentoring i denne sammenhengen. Dersom
den nyutdannede, fra første stund, er klar over at
mentor skal være delaktig i den avgjørende vurde-
ringen av den nyutdannedes kompetanse, vil det
ikke være etisk problematisk å involvere mentor i
bedømmingen. Men en slik åpenhet løser ikke ut-
fordringen med at en nyutdannet med en mentor
som til slutt skal bestemme dennes videre frem-
tid, har ekstra gode grunner til å forsøke å skjule
de utfordringer hun opplever. En slik tilbake-
holdenhet vil igjen sannsynligvis være til hinder
for at mentorrelasjonen vil kunne bidra maksimalt
til profesjonell utvikling hos den nyutdannede.
litteratur
Bjerkholt, E.
(2013).
Åpning av lukkede rom: en kvalitativ studie av innholdet
og dialogene i veiledningssamtaler mellom nyutdannede lærere og lokale veiledere
(Vol. nr. 168). Oslo: Unipub forlag.
Brevik, L.M.
(2013). Research ethics: An investigation into why school
leaders agree or refuse to participate in educational research.
Problems of
Education in the 21st Century, 52
.
Clutterbuck, D.
(2004).
Everyone needs a mentor: Fostering talent in your
organisation
: CIPD Publishing.
Elstad, E.
(2013). Veiledning av nyutdannede lærere – og lærersertifisering.
Bedre skole
.
Gustafsson, C., & Fransson, G.
(2012). Kvalificerad som lärare?: Om profes-
sionell utveckling, mentorskap och bedömning med sikte mot lärarlegitimation.
Henriksen, J.-O.
(1997).
Grobunn for moral. Om å være moralsk subjekt i en
postmoderne kultur
.
Hobson, A.J., Ashby, P., Malderez, A., & Tomlinson, P.D.
(2009). Mentoring
beginning teachers: What we know and what we don’t.
Teaching and Teacher
Education, 25
(1), 207–216.
Hobson, A.J., & Malderez, A.
(2013). Judgementoring and other threats
to realizing the potential of school-based mentoring in teacher education.
International Journal of Mentoring and Coaching in Education, 2
(2), 89–108.
Hobson, A.J., & McIntyre, J.
(2013). Teacher fabrication as an impediment to
professional learning and development: the external mentor antidote.
Oxford
Review of Education, 39
(3), 345–365.
Kram, K.E.
(1988).
Mentoring at work: Developmental relationships in organi-
zational life
: University Press of America.
Kristiansen, A.
(2008). Hva skiller en veiledningssamtale fra andre samtaler?
Veiledningssamtalens egenart og etiske utfordringer. I: D.G. Aasland, H.I.
Sævareid, S.B. Eide, H.H. Grelland & A. Kristiansen (Eds.),
Til den andres
beste. En bok om veiledningens etikk
: Gyldendal akademisk.
Kunnskapsdepartementet.
(2009).
White Paper 11 (2008–2009). Læreren.
Rollen og utdanningen [The teacher – the role and the education]
. Oslo:TheMinistry.
Kunnskapsdepartementet.
(2011). Rapport om veiledning av nytilsatte
nyutdannede lærere.
Løgstrup, K.E.
(1997). On trust. I: H. Jodalen & A.J. Vetlesen (Eds.),
Closeness.
An ethics
. Oslo: Universitetsforlaget.
Mathisen, P.
(2008).
Mentor: om mentoring i teori og praksis
. Bergen: Fag-
bokforlaget.
Mausethagen, S., & Granlund, L.
(2012). Contested discourses of teacher
professionalism: current tensions between education policy and teachers’ union.
Journal of Education Policy, 27
(6), 815–833. doi: 10.1080/02680939.2012.672656
Rambøll.
(2014). Veiledningsordning for nytilsatte nyutdannede lærere og
barnehagelærere. Resultater fra kartleggingen 2014.
Straume, K.
(2001). Er barmhjertighetens tid forbi?
Tidsskrift for Den norske
legeforening
.
Tschannen-Moran, M.
(2009). Fostering Teacher Professionalism in
Schools: The Role of Leadership Orientation and Trust.
Educational Admi-
nistration Quarterly, 45
, 217–244. doi: 10.1177/0013161X08330501
Ulvik, M., & Smith, K.
(2010).
Veiledning Av Nye Lærere: Nasjonale Og Inter-
nasjonale Perspektiver
: Universitetsforlaget.
Utdanningsdirektoratet.
(2012). Veiledning av nyutdannede, fra:
<
/>
Vestøl, J.M.
(2004).
Relasjon og norm i etikkdidaktikken. Moralsk/etisk verk-
tøybruk i spennet mellom elevtekster og fagdidaktiske framstillinger.
Eli Lejonberg
er stipendiat ved Institutt for lærer-
utdanning og skoleforskning ved UiO og har ansvar
for faget Veiledning og mentoring i lærerprofesjonen
ved UiO. Hun har tatt lektorutdanningen og mentor-
utdanning ved UiO, og har jobbet som lærer både
i ungdomsskolen og videregående skole, og som
mentor for nyutdannede lærere.
Bedre Skole nr. 3
■
2014
35
