OECD som knytter standardisering og vurdering
til læreryrket i større grad enn vi har sett i Norge
til nå (Mausethagen & Granlund, 2012). Eksem-
pelvis vises det i Stortingsmelding 11 (2009) til
England, der nyutdannede lærere møter klare
standarder for hva som kjennetegner en profesjo-
nell lærer. Standardene bidrar til å forme nyutdan-
nede som skal inn i yrket og brukes til å vurdere
om lærerne generelt presterer slik det er ønskelig.
Stortingsmeldingen skisserer en ønsket utvikling
med sertifisering av lærere basert på slike standar-
der: «De nyutdannede lærerne er avhengig av en
positiv vurdering, basert på nasjonale kriterier for
hva som kreves av en lærer, for å bli sertifisert»
(Kunnskapsdepartementet, 2009).
I Sverige ble det i 2011 innført en sertifise-
ringsordning for nyutdannede lærere. Der er det
også utarbeidet en kompetansebeskrivelse som
beskriver hvilke kompetanser den nyutdannede
må ha for å godkjennes som lærer. Denne inne-
holder beskrivelser innen ulike kompetansefelt
som lederskap, samarbeid og kompetanse i møtet
med elever. Sertifiseringsordningen innebærer
ett års induksjonsperiode, der man får oppnevnt
en mentor. Mentoren skal bidra med støtte, råd
og generelt bistå i den nyutdannedes sosialise-
ringsprosess. Imidlertid skal mentoren også bistå
skoleleder i den endelige sertifiseringsvurderingen
av den nyutdannede etter at induksjonsperioden
er over (Gustafsson & Fransson, 2012).
I Norge har vi ennå ikke innført noen sertifise-
ringsordning for lærere. Imidlertid nevner flere av
våre politiske partier sertifiseringsordninger i sine
programmer (Elstad, 2013). Dessuten er det ofte slik
at nyutdannede begynner sin yrkeskarrière i norsk
skole i midlertidige stillinger, og de blir gjerne til-
delt en mentor som etter hvert får god kjennskap til
den nyutdannedes praksis. Er det ikke da naturlig
at denne mentoren uttaler seg når vikariater skal
forlenges, eller fast ansettelse vurderes?
Etiske perspektiver
Det etiske grunnlaget for mentorordningen
kan sies å være å hjelpe og ivareta veisøkeren
(Kristiansen, 2008). Hvilke etiske utfordringer
medfører det å involvere mentorer i vurderinger
for godkjennelse eller ansettelse av nyutdannede
lærere? Å veilede og å kontrollere kan sies å være
kontradiktoriske ønsker. Å sammenblande disse
to funksjonene i én og samme mentorrolle kan
dermed være lite hensiktsmessig og etisk proble-
matisk. Jeg vil belyse utfordringene knyttet til
mentors rolle når nyutdannede skal bedømmes,
ved å vurdere noen perspektiver sommå vektleg-
ges dersomman legger
konsekvensetikk
til grunn,
i motsetning til dersom man legger
nærhetsetikk
til grunn.
Konsekvensetikken omhandler effektene
av handlinger, for eksempel i form av kostnad-
nytte-analyse. En rasjonell vurdering av mulige
konsekvenser av de alternative utfall er antatt å
være utgangspunkt for valgene man stilles overfor.
Og det er altså konsekvensene av handlingene som
avgjør hvorvidt, eller i hvilken grad, de er moral-
ske. Dersom man utvider denne tenkningen til
universell konsekvensetikk, er den beste handling
den sommaksimerer nytten for alle berørte parter
(Brevik, 2013; Vestøl, 2004).
Som en motsetning til dette fokuset på konse-
kvenser, setter nærhetsetikken forholdet mellom
«jeg» og «du» i sentrum. Sentralt i dette perspek-
tivet er tanken om «den andre», som er en beteg-
nelse på et annet menneske vi interagerer med.
Når vi står overfor en annen persons ansikt, det vil
si når vi står overfor «den andre», har vi et visst
ansvar for denne personen. Det er i dette møtet
vår etiske bevissthet våkner, ettersom vi ikke har
noe reelt valg om hvorvidt dette ansvaret er noe
vi ønsker å påta oss (Henriksen, 1997; Straume,
2001). Knud E. Løgstrup (1997) beskriver hvordan
ansvaret for andre vekkes i oss, og hvordan tilliten
er grunnleggende i menneskelig kommunikasjon.
Når en person henvender seg til en annen, utleve-
rer den seg og viser dermed tillit. Denne tilliten
forplikter den sommottar henvendelsen til å vise
ansvar for den som henvender seg, ettersom det å
vise tillit er en form for overgivelse. I dette ansva-
ret ligger det også makt, ettersom den sommottar
henvendelsen har mulighet til å bidra både positivt
og negativt overfor den andre. Kommunikasjon
mellom mennesker er således en veksling hvor
begge parter utleverer seg og begge parter holder
noe av den andres liv i sine hender. Slik vekkes den
etiske bevissthet hos mennesker.
TEMA:
LÆRERVURDERING
Bedre Skole nr. 3
■
2014
32
