Nærhetsetikken gir oss ikke en oppskrift for
hvordan vi skal handle eller enkle regler vi kan
følge for å opptre moralsk. Derimot bidrar dette
perspektivet til forståelse av mellommenneske-
lige relasjoner. Det er hvordan vi møter andre som
er fokuset i nærhetsetikken. Det er et grunnleg-
gende premiss at tillit følger med kommunika-
sjon mellom mennesker, og at denne tilliten
forplikter. Derfor er det avgjørende at man er seg
dette ansvar bevisst i relasjonen med andre. Det
nærhetsetikken fastslår, er at «den andre» skal
være utgangspunkt for de handlinger man fortar
(Løgstrup, 1997; Straume, 2001).
Utfordringer ved mentors doble rolle
I Sverige er utfordringen knyttet til mentors doble
rolle i forbindelse med lærersertifisering en kjent
tematikk. I materialet til Gustafsson og Frans-
son (2012) reflekterer rektorer selv over denne
utfordringen. Det nevnes at rektorene er i en
arbeidssituasjon hvor de er presset på tid. Det å
bruke mentor, som allerede kjenner den nyutdan-
nedes undervisningspraksis, kan spare rektor for å
bruke timer på observasjon og samtaler med den
nyutdannede. For rektor blir bruken av mentor
ved ansettelse vurdert som tidsbesparende, og
dette blir da også til syvende og sist avgjørende
for rektorenes valg.
Den vurderingen rektorene gjør i dette mate-
rialet, kan forstås med utgangspunkt i konsekven-
setikken. De ser både fordeler og ulemper ved at
mentor skal involveres i bedømmingen, og velger
det de anser som mest effektivt.
Et slikt effektivitetsfokus kan imidlertid være
problematisk ettersom mentors doble rolle kan
bidra til å svekke tilliten den nyutdannede har til
sin mentor, og dermed også være et hinder for den
nyutdannedes profesjonelle utvikling (Hobson &
Malderez, 2013; Hobson &McIntyre, 2013; Kram,
1988; Tschannen-Moran, 2009). Dessuten er det
mulig at rektor, til tross for eventuell økt tidsbruk,
ikke vil få tilgang til det samme grunnlaget for vur-
dering, forstått som innsikt i den nyutdannedes
praksis og refleksjon. Kvalifiserte mentorer har
spesiell kjennskap til hvilke utfordringer nyutdan-
nede ofte møter, og også til metoder for å avdekke
og jobbe med disse utfordringene. Det er dessuten
sannsynlig at den nyutdannede vil holde tilbake
informasjon og forsøke å fremstille seg som bedre
enn man er overfor en som kun skal vurdere den
nyutdannede (Hobson &Malderez, 2013; Hobson
& McIntyre, 2013).
Tillit og makt
Nærhetsetikken bidrar også med et fruktbart
perspektiv for å forstå mentorrelasjoner. I en
mentorrelasjon står mentor overfor «den andre»
og har dermed et ansvar for denne personen.
Karakteriserende for mentorrelasjonen er også
beskrivelsene fra nærhetsetikken om at man ut-
leverer seg og dermed viser tillit. Som nevnt er
Løgstrup (1997) opptatt av at denne tilliten for-
plikter til å vise ansvar for den som henvender seg.
Ettersom mentorrelasjonen er asymmetrisk i sin
natur, er beskrivelsen av overgivelse i relasjonen
kanskje mest karakteriserende for den nyutdan-
nedes situasjon, ettersom den nyutdannede ofte
kan oppleve å være prisgitt sin mentor når han
trenger assistanse eller hjelp i sin rolleutøvelse
(Kristiansen, 2008; Mathisen, 2008). Den makten
som ligger i dette, gjør det spesielt viktig å være
varsom i utøvelsen av mentorgjerningen. Det er
også et poeng i denne forbindelse at tilliten fordrer
at vi ikke frarøver den andre dennes uavhengighet.
Gjør vi den andre avhengig av oss, er også dette
å anse som tillitsbrudd (Løgstrup, 1997). Mentor
skal bidra til at den nyutdannede står støtt på egne
ben, og målet for mentor bør på sikt være å gjøre
seg selv overflødig (Mathisen, 2008).
Samtidig er det ingen tvil om at mentorrela-
sjonen er tosidig i den forstand at den også for
mentor har stort potensial til å bidra til profe-
sjonell utvikling (Hobson, Ashby, Malderez, &
Tomlinson, 2009; Kram, 1988). Således er det klart
at også den nyutdannede har et ansvar og «holder
noe av mentors liv i sine hender». Mentorpro-
grammer i norsk skole har imidlertid som uttalt
formål å bidra til den nyutdannedes utvikling, og
det er dermed naturlig at det er det som er best for
den nyutdannede som bør være hovedfokus når
sertifiseringsordninger vurderes (Kunnskapsde-
partementet, 2009).
Det er klart at det ligger makt i mentorrol-
len. Man har stor mulighet til å påvirke et annet
Bedre Skole nr. 3
■
2014
33
