De nasjonale leseprøvene og læreplanen
I Utdanningsdirektoratets veiledningsdokumenter
heter det at de nasjonale leseprøvene «skal gi in-
formasjon til elever, lærere, skoleledere, regionale
myndigheter og det nasjonale nivået som grunnlag
for forbedrings- og utviklingsarbeid»
.
I denne
artikkelen tar vi ikke for oss hvilken styringsin-
formasjon prøven gir til skoleledere og regionale
og nasjonale myndigheter, men ser på hvordan
tekster fra prøven kan brukes pedagogisk for å
forbedre og utvikle leseopplæringen på skolen.
De nasjonale prøvene i lesing skal ifølge Utdan-
ningsdirektoratet «måle om elevens ferdigheter
er i samsvar med læreplanens mål for de grunn-
leggende ferdighetene (…) slik de er integrert i
kompetansemål for hvert enkelt fag etter 4. og
7. årstrinn». Prøvene skal med andre ord teste
elevenes leseferdigheter i alle fag, men i en prøve
som består av 7–8 tekster, er ikke alle fag repre-
sentert hvert år. De teksttunge fagene, som norsk,
samfunnsfag og naturfag, dominerer, men også de
estetiske fagene er fra år til annet representert med
fagtypiske tekster eller tema.
Det kan noen ganger være vanskelig å se på
hvilken måte en leseprøve dekker eller tester et
kompetansemål. Lesing er ofte en ikke eksplisitt
uttrykt kompetanse som ligger under mange kom-
petansemål. Men noen kompetansemål omhand-
ler lesing direkte. For eksempel finner vi dette
kompetansemålet under Læreplanen i naturfag
for 7. årstrinn: «Mål for opplæringen er at eleven
skal kunne trekke ut og bearbeide naturfaglig
informasjon fra tekster i ulike medier og lage en
presentasjon». Nedenfor vil vi ta utgangspunkt i
en naturfaglig tekst fra nasjonal leseprøve på 8.
trinn i 2013 og vise hvordan noen av oppgavene
kan knyttes til kompetansemålet «å trekke ut og
bearbeide naturfaglig informasjon».
«Jorda hadde to måner»
Teksten «Jorda hadde to måner» er hentet fra det
populærvitenskapelige tidsskriftet
Illustrert Viten-
skap
. Teksten strekker seg over to sider og består
av en sammenhengende verbaltekst samt to store
figurer med tilhørende bildetekst. (Se illustrasjon
til venstre.)
Verbalteksten tar utgangspunkt i et spørsmål som
forskere har undret seg over lenge: Hvorfor ser
baksiden og forsiden av månen ulik ut? Det blir
først gitt en beskrivelse av hva som preger land-
skapet og overflaten på henholdsvis forsiden og
baksiden av månen. Videre framsettes en hypotese
som to forskere nylig har kommet med. Ifølge
denne skal jorda engang ha hatt to måner. De to
månene kolliderte, og materien fra den minste
månen spredte seg utover den største og laget en
annerledes overflate på månens bakside. Teksten
gir også en beskrivelse av hvordan de to opprin-
nelige månene ble skapt.
De to figurene illustrerer innholdet i teksten.
Den første figuren viser månens forside og bak-
side, og den andre figuren viser hvordan de to
månene smeltet sammen. Teksten som helhet
inneholder konkurrerende informasjon fordi den
beskriver to planetkollisjoner, og leseoppgavene
krever at elevene både leser og forstår figurene,
bildetekstene og den naturfaglige verbalteksten
med flere fagbegreper. Elevene må dessuten kunne
sammenholde informasjonen som blir gitt i de
ulike tekstelementene.
God leseopplæring krever samarbeid
Hvordan skal man drive god leseopplæring med
en tekst som «Jorda hadde to måner», eller med
hvilken som helst av tekstene i en nasjonal lese-
prøve? Prøven kan og bør fungere som et utgangs-
punkt for å snakke om lesing og leseopplæring
innenfor alle fag. Det kan derfor være fornuftig om
lærerne deler vurderingsarbeidet mellom seg, slik
at alle lærerne på trinnet får eierskap til prøven.
Etterarbeidet med den nasjonale prøven i lesing
er ikke norsklærerens ansvar alene.
Når prøven er rettet og resultatene lagt inn i
PAS, kan lærerne hente ut en rapport som inne-
holder informasjon om alle oppgavene samt resul-
tater for den aktuelle elevgruppen sammenlignet
med landsgjennomsnittet. Det er viktig at denne
rapporten brukes i kombinasjon med prøven når
resultatene skal analyseres. I det følgende skal vi
skissere en metode for analyse av resultatene sett
fra en naturfaglærers ståsted, men opplegget kan
selvsagt overføres til alle fag og alle faglærere.
Bedre Skole nr. 3
■
2014
41
