Elevene må få erfare betydningen av at å kunne
forklare både for seg selv og andre, bidrar til å øke
forståelsen. Dette gjelder enten det dreier seg om
samtale mellom elevene eller mellom elev og lærer.
Matematikkens ulike teksttyper
I hverdagen møter elevene krav om kjennskap til
ulike typer tekster. Dette er krav de også møter i
skolens fag og ved nasjonale prøver i både lesing,
regning og engelsk. Hva er en tekst i faget mate-
matikk? Det kan være et vanlig tekststykke, men
det kan også være et vanlig tekststykke kombinert
med en tabell, et søylediagram, et linjediagram, et
kart eller ei tidslinje.
Tabell, søylediagram, linjediagram, kart og tids-
linje er tekster som krever en annen lesestrategi
enn den elevene bruker når de leser kontinuerlige
tekster. Når elevene møter tekststykker som er en
kombinasjon av kontinuerlig tekst og for eksempel
en tabell, vil det være smart at eleven spør seg selv:
Hvordan er denne teksten bygget opp?
Stillasbygging og nærmeste utviklingssone
En måte å skape innsikt i tekstenes oppbygning på
er å la elevene selv lage tekststykker ut fra gitte kri-
terier. Gjennom å gi elevene noen holdepunkter
for hvordan de kan bygge opp et tekststykke, vil
de samtidig få verktøy for å bryte det ned i ulike
deler, for deretter å kunne sette delene sammen
igjen til en helhet. Elevene vil på denne måten få
verdifull teksterfaring og bli bevisstgjort på hvor-
dan lesing og skriving er to sider av samme sak.
«Oppskriften» for å lese og løse tekststykker
bygger på denne tenkningen; å støtte eleven i
prosessen fra lesing av tekststykket, via forforstå-
else, utregning, skriving av tekstsvar og til sist en
vurdering av hvorvidt svaret kan være sannsynlig
eller ikke. I denne prosessen er dialogen mel-
lom lærer og elev særdeles viktig: «Det du gjør
sammen med eleven i dag, det gjør eleven på egen
hånd i morgen» (fritt etter Vygotskij).
Hvordan et tekststykke kan være bygget opp
I løpet av de første skoleårene oppfordres elevene
ofte til selv å lage regnefortellinger. Et velkjent
eksempel er dette:
Per har to epler. Han får tre
epler av mor. Hvor mange epler har Per til sammen?
Når elevenes skriveferdighet øker, blir de gjerne
bedt om å skrive ned sine regnefortellinger. Da er
det viktig at elevene har kunnskap om hvordan et
tekststykke kan bygges opp. Mine erfaringer er at
jo større tekstkompetanse elevene har, desto mer
bevisste blir de når de selv skal lage et tekststykke.
Et lesestykke kan ha:
•
Spørsmål eller en henvisning til hva eleven
skal gjøre
•
Tekst
•
Bilde/illustrasjon
•
Skjult informasjon
•
Unødvendig informasjon
Med skjult informasjon tenkes det at omtrent halv-
delen av den informasjon elevene trenger for å løse
oppgaven, finnes i teksten. Den andre halvdelen
må de lete etter i sitt eget hode.
Eksempel 1:
Gitte sin lillebror er 14 måneder gammel. Hvor lenge
er det til han fyller to år?
I dette tekststykket må elevene «lete» i sitt
eget hode etter hvor mange måneder det er i to
år.
Noen ganger inneholder et tekststykke mer in-
formasjon enn det som er nødvendig for å gi et
riktig svar, og dette er det viktig å bevisstgjøre
elevene på.
Eksempel 2:
Stian har 64 leker på rommet sitt. Han gir bort 11
leker til lillebroren sin. Han heter Rune og er 7 år
gammel. Hvor mange leker har Stian igjen på rom-
met sitt nå?
Den unødvendige informasjonen i dette spørsmå-
let er navnet på lillebroren og hvor gammel han er.
Når elevene skal lage tekststykker selv, kan lærer
gi dem varierte utfordringer som disse:
Bedre Skole nr. 3
■
2014
46
