Når gutter faller, slutter eller går ut av skolen med dårligere karakterer, så kan det
være et resultat av manglende likestilling. Likeså det kjønnsdelte arbeidsmarkedet
og den høye andelen av deltidsarbeid blant kvinner. En grundigere forståelse av hva
likestilling reelt innebærer, kan også bli et viktig bidrag til integrering av innvandrere
i det norske samfunnet.
Denne artikkelen handler om tre ting: For det
første den rettslige forpliktelsen til å sikre alle
barn lik rett til utdanning (fullt pedagogisk ut-
bytte) uavhengig av kjønn. For det andre handler
det om hvilken betydning fastlåste kjønnsrol-
leoppfatninger kan få for nettopp utdanning,
arbeidsdeltakelse og demokratisk medborger-
skap. For det tredje handler likestilling på grunn
av kjønn om juss. Dette betyr at rettslige krav til
lik rett til utdanning uavhengig av kjønn handler
om rettsregler som skal gjennomføres i praksis
av ikke-jurister: pedagoger, ledere, skoleeiere og
administrativt personell.
Nordisk Ministerråd markerte i mars 2014 sitt
arbeid for likestilling i Norden gjennom 40 år med
to «workshoper» i forbindelse med FNs Kvin-
nekomités vårsesjon i New York. Kvinnekomitéen
hadde særskilt fokus på stereotype kjønnsroller
og jenters rett til utdanning. Nordisk råd bidro
med en ministerdebatt om likestilling og utdan-
ning og en ekspertpaneldebatt med overskriften
«Breaking stereotypes – Education for girls».
Undertegnede bidro i paneldebatten.
Retten til utdanning
1. Den rettslige forpliktelsen til å sikre alle barn lik
rett til utdanning uavhengig av kjønn
Barns rett til utdanning følger av norsk lov:
opplæringsloven, barnehageloven og menneske-
rettsloven. Retten til utdanning er også nedfelt
i menneskerettighetskonvensjoner som FNs
Barnekonvensjon og FNs Kvinnekonvensjon.
Den norske Grunnloven fikk våren 2014 en ny
bestemmelse som presiserer barns rett til utdan-
ning. Likebehandlingsprinsippet, det vil si retten
til likestilling og retten til ikke å bli diskriminert
på grunn av kjønn, følger av likestillingsloven,
menneskerettsloven og ikke minst er prinsippet
presisert i formålsbestemmelsene i opplærings-
loven og barnehageloven.
Det betyr at det er to grunnleggende mennes-
kerettigheter som skal gjennomføres i norsk rett.
I praksis skal dette skje i barnehager og skoler.
Selvsagt vil mange si: «Vi forskjellsbehandler ikke
på grunn av kjønn!» Statistikk viser imidlertid
at det norske samfunnet har svært kjønnsdelte
utdanningsvalg, hvor kvinner dominerer på høy-
ere studier og der unge menn utgjør majoriteten
av skoletapere. Tallene kan sikkert ikke alene
forklares i kjønn, men det er umulig ikke å sette
spørsmålstegn ved hvilken betydning kjønnsroller
har som forklaring på en slik deling i samfunnet.
Når forskjellene er systematiske etter kjønn, er det
rimelig å stille spørsmål ved om gutter og jenter
har vært sikret like muligheter til pedagogisk ut-
bytte uavhengig av kjønn.
Det er tre sentrale begrep i likestillingsjussen
som alle bør kjenne til: Forbudet mot
direkte
Likestilling – et brudd med stereotypiene
FORSKNING PÅ TVERS
AV HELGA AUNE
I denne spalten gir Bedre Skole smakebiter av prosjekter som foregår innenfor rammene av KiS (Kunnskap i skolen)
ved Universitetet i Oslo. I KiS samarbeider forskere fra fem fakulteter om å bringe fram skolerelevant forskning. KiS
har tre prioriterte områder: Realfag i utdanning, Språk i utdanning og Styring, ledelse og organisering av skolen.
Helga Aune arbeidet frem til 1. juni 2014 som postdoktor i utdanningsrett ved Juridisk fakultet, UiO. Hun er fra
1. september 2014 direktør/advokat i Advokatfirmaet Pricewaterhouse Coopers AS.
Bedre Skole nr. 3
■
2014
56
