kvinner og menn, som forventes vedtatt av Stor-
tinget i 2014 med ikrafttredelse fra 2015. Det betyr
at jenter og gutter ikke har den forskjellen å vise til
for fremtiden. Jenter i forsvaret vil være normalt,
ikke et mindretall.
En rettslig standard
3. Likestilling er en rettslig standard som skal
g jennomføres i praksis av ikke-jurister
Begrepet «en rettslig standard» angir at det hand-
ler om en standard hvis innhold har en rettslig
kjerne av sannhet, men hvor det konkrete innhol-
det av standarden vil kunne endre seg i takt med
endret kunnskap og innsikt. I tillegg kommer det
kompliserende element inn – og som gjelder til
felles for en rekke standarder – at standardene skal
tolkes og anvendes av ikke-jurister. Ikke-jurister
vil fortolke standarden intuitivt etter sitt faglige
profesjonelle skjønn, men som ikke automatisk
av seg selv vil sammenfalle med standardens retts-
lige kjerne. Dette betyr at det er sektoransvarlig
(kunnskapsminister, departement og direktorat)
sammen med skoleeier som har ansvar for å sørge
for skolering av de ansatte om hva som kreves for
å oppfylle den rettslige plikten til lik rett til utdan-
ning uavhengig av kjønn. På den annen side er det
profesjonelle skjønnet til lærerne nødvendig for å
kunne se hvordan likebehandlingsprinsippet kan
gjennomføres i de ulike fags pedagogiske utfor-
dringer. Dette er en kompleks utfordring som stil-
ler krav til skolering om likestillingsjuss til forvalt-
ning, skoleeiere og pedagoger og administrativt
ansatte. Skolering må skje ved kursing, utarbei-
delse av veiledere, eksempelcaser og ikke minst
utvikling av lærebøker og undervisningsmateriell
for lærer- og barnehagelærerutdanningen. Retts-
lige standarder er ikke selvforklarende etter sin
formulering i lovteksten med hensyn til konkret
innhold og minimumskrav. Det er derfor behov
for veiledere og eksempler som ikke-juristene kan
bruke som utgangspunkt for tilpasninger lokalt.
Parallelt med utvikling av kunnskapsplattformen
i sektoren og presisering av krav, må tilsynsmyn-
digheter utvikle sitt veileder- og kontrollarbeid.
Ansvaret for å kontrollere at forpliktelsene etter
lovene: likestillingsloven, opplæringsloven og
barnehageloven, er presisert i lovene selv i tillegg
til ansvarsregler i kommuneloven.
Erfaringer fra likestillingsarbeid i arbeidslivet
tilsier at manglende overholdelse av regelverket
må sanksjoneres. Til syvende og sist handler det
om barns rettssikkerhet med hensyn til utdanning
og plattform for livslang læring.
Likestilling – noe mer enn din private
oppfatning
Erfaringer fra likestillingsarbeid i barnehager viser
at det er behov for kunnskap om likestillingsregle-
ne både blant lærere og foreldre. Retten til likestil-
ling uavhengig av kjønn er en klar rettsregel med et
forbud mot direkte og indirekte diskriminering på
grunn av kjønn. Å fastholde praksis og tradisjoner
i undervisningen som systematisk resulterer i at
det ene kjønn kommer dårligere ut enn det annet
(resultater som blant annet kan leses av statistikk
mange år senere), er en lovstridig handling. For
skoleeiere og barnehageeiere er det en reell risiko
for at den eller de som blir diskriminert, kan gå
til domstolene og kreve erstatning for sitt øko-
nomiske tap som følge av mangelfull utdanning.
Lik rett til utdanning uavhengig av kjønn er altså
noe mer enn privatpersoners meninger om hva
likestilling er eller «hvor langt likestilling skal gå».
litteratur
Aune, H.
(2012): Opplæringslovens og barnehagelovens formålsbestemmelser.
Utdanning og stereotype kjønnsroller. Et helhetlig perspektiv: utdanning,
arbeid, demokrati og likebehandling. I: H. Jakhelln og T. Welstad (red.),
Utdanningsrettslige emner
, Cappelen Damm forlag.
Aune, H.
(2013). Deltidsarbeid. Vern mot diskriminering på strukturelt og
individuelt grunnlag, Cappelen Damm akademisk.
Mastekaasa, A. og Birkelund, G.E.
(red.) (2009) Integrert? Innvandrere
og barn av innvandrere i utdanning og arbeidsliv, Abstrakt forlag.
Bedre Skole nr. 3
■
2014
59
