blir bevisstgjort på at kart, øveord, tallinje og ulike
grafiske framstillinger også er en naturlig del av
tekststykket. Nedenfor er gjengitt eksempler på
tekster fra elevboka.
«Pluss eller minus, lærer»? Dette er et velkjent
spørsmål. Mange elever ønsker et umiddelbart
svar slik at selve regneoperasjonen kan ta til. I
prosessen mot å løse et tekststykke blir lesing,
skriving, tegning og samtale rundt tekststykket en
viktig del av forforståelsen. Denne prosessen har
jeg delt inn i sju punkter, fordelt på
før
,
underveis
og
etter
at eleven har lest og regnet. Under
før du
regner
har jeg lagt vekt på elevens forforståelse,
«om dette er pluss, minus, gange eller dele» ba-
sert på teksten og illustrasjonen.
Underveis når du
regner
er selve utregningsprosessen, mens
etter
at du har regnet
fokuserer på å skrive tekstsvar og
vurdere om svaret kan være sannsynlig.
Å lære nye ord er en del av fagets egenart, og
ordforrådet er avgjørende for leseforståelsen. Sen-
trale ord og begreper bør gjennomgås i forkant av
arbeidet, særlig med tanke på elever med forsinket
språkutvikling eller elever med minoritetsspråklig
bakgrunn (Fredheim og Trettenes, 2012).
Innenfor matematikkens ulike temaer kan
eleven møte matematiske ord og begreper som
kan være vanskelige å forstå. Elin Reikerås (2006)
har blant annet fokusert på elevers leseferdighet i
matematikk. Reikerås skriver at elever som strever
med lesing, vil ha god hjelp av «støtte via forkla-
ringer av enkeltord i teksten, og bruk av et enklest
mulig språk i instruksjoner». Det er selvsagt viktig
at læreren gjennom sin undervisning legger til
rette for slik støtte både gjennom valg av ord og
fokus på øveord.
Elever som har kunnskap om hvordan spørsmål
lages, blir gjerne flinkere til å besvare spørsmål
enn de elevene som ikke har denne kunnskapen.
Elevenes bevissthet om at det finnes to hoved-
grupper spørsmål, fakta- og refleksjonsspørsmål,
er også av stor betydning for leseforståelsen.
Erfaringsmessig fungerer det godt å forklare
elevene at faktaspørsmålene finner vi svar på i
teksten, enten finner de svaret akkurat der, eller
så må de lete etter svaret flere steder i teksten.
Tenke- eller refleksjonsspørsmål er spørsmål hvor
deler av informasjonen ligger i teksten. Resten av
informasjonen må de lete etter i sitt eget hode.
Tenkespørsmål kan også bety at informasjonen
bare
finnes i elevens hode.
Å undervise elevene i leseforståelse i matema-
tikk er tidkrevende, spennende og særdeles viktig.
Mine erfaringer er at jo tidligere bevisstgjøringen
rundt tekststykkenes oppbygging starter, og jo tid-
ligere elevene får en oppskrift for å løse tekststyk-
ker, desto bedre. Tidlig innsats er en nøkkelfaktor
for å lykkes i alle fag.
litteratur
Anmarkrud, Ø. og Refsahl, V.
(2010). Gode lesestrategier. Cappelen
Akademiske Forlag
Bråten, I.
(1996).
Vygotsky i pedagogikken.
Oslo: Cappelen Akademiske
Forlag, 5. utgave 2008.
Bråten, I.
(red.) (2002).
Læring i sosialt, kognitivt og sosialt-kognitivt per-
spektiv,
Cappelen Akademiske Forlag
Bråten, I. og Olaussen, B.S.
(1999).
Strategisk læring: teori og pedagogisk
anvendelse.
Oslo: Cappelen Akademiske Forlag.
Dysthe, O.
(2010).
Skrive for å lære.
Oslo: Abstrakt Forlag.
Graham, S. og Hebert, M.
(2010).
Writing to Read.
Vanderbilt University.
Foreword by Vartan Gregorian.
Fredheim, G.
(2011).
Lese for å lære
–
en praksisbok i læringsstrategier.
Oslo:
GAN Aschehoug.
Fredheim, G. og Trettenes, M.
(2010).
Lesing i fagene
. Oslo: GANAschehoug.
Fredheim, G. og Trettenes, M.
(2012).
MER Lesing i fagene
. Oslo: GAN
Aschehoug.
Fredheim, G. og Trettenes, M.
(2013).
START Lesing og skriving i fagene
.
Oslo: GAN Aschehoug.
Fredheim, G. og Trettenes, M.
(2014).
Lese og skrive i matematikk
. Oslo:
GAN Aschehoug
Frost, J.
(2009).
Språk- og leseveiledning – i teori og praksis
. Oslo: Cappelen
Akademisk Forlag
Pearson, D. & Fielding, L.
(1991).
Comprehension Instruction.
Reikerås, E.
(2006). Lese i matematikken. Hva betyr elevenes leseferdighet
for tilrettelegging av matematikk?
Spesialpedagogikk nr. 4.
Roe, A.
(2011).
Lesedidaktikk: etter den første leseopplæringen.
Oslo: Univer-
sitetsforlaget
Santa, C. og Engen, L.
(1996). Lære å Lære.
St.meld. nr. 22
(2010-2011).
Motivasjon-Mestring-Muligheter.
St.meld. nr. 23
(2007-2008).
Språk bygger broer.
Utdanningsdirektoratet
(2006).
Læreplanverket for Kunnskapsløftet i
grunnskolen og i videregående opplæring
Øzerk, K.
(2013).
På tide at vi snakker om grunnleggende kunnskaper
. Bedre
Skole 02/2013.
Gerd Fredheim
er utdannet allmennlærer og har
lang erfaring som lærer og skoleleder. Hun jobber nå
heltid som lærebokforfatter og foreleser i Danmark
og Norge. Fredheim har utgitt bøkene «At læse for at
lære», «At skrive for at lære» og «Lese for å lære».
Sammen med Marianne Trettenes har hun skrevet
elevbøkene «Lesing i fagene», «MER lesing i fagene»,
«START lesing og skriving i fagene» og «Lese og
skrive i matematikk».
Bedre Skole nr. 3
■
2014
49
