Vi ser barnas interesse, og vi håper at dette er en
lærdom de tar med seg videre i livet som er med å
gjøre dem positivt innstilt til både de nasjonale mi-
noriteter og andre som kommer til Norge i vår tid.
En kultur rommer mange elementer, og ikke
alt er like synlig. Et isfjell, der bare en liten del er
synlig over overflaten, brukes gjerne som en bilde
på en kultur (Weaver 1993 i Salole 2010). Atferds-
delen er det man umiddelbart ser: mat, skikker,
tradisjoner, språk osv., mens grunnleggende an-
takelser og trossystemer, verdenssyn og verdier
utgjør den største delen og er mindre synlig både
for betrakteren og deltakerne selv. Et utenfra-
perspektiv vil bare gi innsikt i den synlige delen.
Vi ønsket at barna også skulle få ta del også i noe
av det underliggende ved taterkulturen, gjennom
å bruke rollespill der barna selv kunne gjøre noen
av de erfaringene som tatere har gjort. Å arbeide
med dette perspektivet har vært mulig fordi tatere
selv har vært med på å utvikle innholdet og har
vært aktive formidlere.
Når vi ser på barnas uttalelser om hva de har
lært, ser vi at de beskriver både ytre faktorer ved
taternes kultur, men også ord som gir uttrykk for
følelser: de tok vare på hverandre, de hadde bare
hverandre, de ga aldri opp håpet, de følte seg aldri
trygge. Uttalelser som «Jeg har drømt om at jeg
ble tatt fra mamma og pappa, og nå fikk jeg føle
litt på hvordan det er» kan være en indikator på
at elever gjennom dette opplegget har fått et lite
innblikk i taternes identitet.
Både for enkeltpersoner og større og mindre
grupper er det slik at selvoppfatning består av
både det man internt forteller hverandre at man
er, og den måten man blir oppfattet på fra om-
givelsene. Det fellesskapet vi definerer oss eller
blir definert innenfor, er altså bestemmende
for vår identitet. Denne grensen markeres ved
å vektlegge likhet innad og forskjell utad, og en
gruppes indre samhold styrkes når den utsettes
for ytre press (Hylland Eriksen 2001). Det bidrar
til segregering, og bildet utenforstående får av
gruppens kultur kan til tider bli et vrengebilde.
De senere årene har internasjonale konvensjoner
Taterne prøver å få bondekona til å kjøpe varer, men hun sier hun har alt hun trenger, og at det hun ikke har, kan mannen hennes lage.
Foto: Anne-Mari Larsen
Bedre Skole nr. 3
■
2014
54
