Glomdalsmuseet har et nasjonalt ansvar for formid-
ling av romanifolkets/taternes
1
kultur og historie. I
2006 ble utstillingen
Latjo drom
åpnet, og det ble
også laget en nettutstilling, en vandreutstilling og
en bok med samme navn. På museet kan skoleklas-
ser og barnehager lære hva en nasjonal minoritet
er, hvordan taternes liv var «før i tida», og hvordan
det er i dag. Glomdalsmuseet samarbeider med
Taternes landsforening og Dronning Mauds Minne
om et prosjekt om taterkultur til skolebarn.
Men hva er det å være tater? Hvordan levde
taterne før i tiden – og hvordan ble de møtt av de
fastboende? Hvordan er det å være tater i dag? I
gjeldende læreplan er et av målene for samfunns-
fag på mellomtrinnet at elevene skal kunne «gjere
greie for nasjonale minoritetar som finst i Noreg,
og beskrive hovudtrekk ved rettane, historia og
levekåra til dei nasjonale minoritetane»
(Læreplan
K06). Men hva skal de lære, og på hvilken måte?
Hva er den taterkulturen som skolen skal formidle?
Kultur er et fenomen som det ikke finnes en
allmenngyldig definisjon på, og betydningen spen-
nes fra en sosialantropologisk til en underhold-
ningsrelatert forståelse (Salole 2013). En kultur
rommer et verdenssyn, verdier, idealer, normer
og uttrykk som skapes, deles og vedlikeholdes.
Det å trekke grenser omkring et fellesskap er et
helt grunnleggende aspekt ved identitet (Hylland
Eriksen 2001) og bidrar til å beskytte den felles
identiteten. De som ikke tilhører dette fellesska-
pet, ser det bare fra utsiden. Det prosjektet som
blir beskrevet her, tar sikte på å formidle kunnskap
på en slik måte at deltakerne kan få et innenfra-
perspektiv på en kultur som de fleste norske barn
er ukjent med, selv om den har vært en del av det
norske mangfoldet i flere hundre år.
Taterne en nasjonal minoritet
Taterne kan spore sin herkomst tilbake til én eller
flere grupper av folk som utvandret fra India på
1000-tallet og beveget seg vestover mot Europa.
De første taterne kom til Norge tidlig på 1500-tal-
let. Mottakelsen de har fått ulike steder, har vært
svært varierende, fra å bli gjort stor stas på, til å
bli jaget og forfulgt. Offentlige myndigheters po-
litikk har sjelden bidratt til å gjøre livet enklere
for taterne. Samtidig har taterne hatt en rolle i det
norske samfunnet hvor de har tilbudt sine varer og
tjenester til lokalbefolkningen og samhandlet med
dem. Begge parter har dratt nytte av hverandre på
denne måten. Manglende kjennskap og forståelse
av taternes kultur har bidratt til å skape mange
myter og feilaktige oppfatninger, som igjen har
blitt grunnlaget for holdninger og handlinger.
Da taterne ble anerkjent som nasjonal minoritet
Det høres latter og glade stemmer.
Langs veien kommer et stort tater-
følge med håndkjerre, kaffekiste, telt
og annet utstyr. De leter etter et sted
å slå leir for natten. Rett foran dem
ligger et stort, fint, grønt jorde, og de
bestemmer seg for å slå leir her.
Foto: Anne-Mari Larsen
Bedre Skole nr. 3
■
2014
51
