50 / 68
50
•
YRKE
SEPTEMBER 2015
filippinske Ilyn. Hun avsluttet grunn
skolen i sitt hjemland. Det første året på
videregående i Norge opplevde hun som
vanskelig, men nå på andreåret går ting
mye lettere, føler hun.
- Jeg hadde forventninger om en
«normal» klasse. Men nå synes jeg det
er veldig fint å være i denne klassen.
Jeg har ei venninne som først gikk i
ordinær klasse, men så kom hun tilbake
til oss. Det ble for vanskelig i den andre
klassen, forteller Hellen som ble ferdig
med 9. klasse i Sierra Leone. Ayat tok
grunnskolen i Jordan før hun kom
til Norge, og Lervyn har tatt deler av
grunnskolen i Norge.
- Hva skaper motivasjon?
- Vennene mine som går her, svarer
Hellen kjapt. Ilyn legger til.
- Jeg skal bli sykepleier. Det er min
motivasjon.
Så et behov
Undersøkelser ved videregående skoler
viser at mange minoritetsspråklige elever
på yrkesfag som følger undervisningen
over to år, ikke består eksamen. Det
har kommet fram at mellom to og tre
ganger så mange elever med ikke-vestlig
bakgrunn har fått ikke bestått på grunn
av stryk, sammenlignet med majoritets
elevene med samme kjønn.
Bakgrunnen for å starte opp prosjektet
ved Greåker videregående skole, var at
skolen så et høyt frafall blant minoritets
språklige elever, forteller utdannings
leder og initiativtaker Ellen Treimo.
- Vi fant da ut at vi ville prøve ut et
prosjekt som kunne tidsdifferensiere
et undervisningsopplegg hvor grunn
leggende norskopplæring, ekstra
fagopplæring og samfunnsrelatert
kunnskap for minoritetsspråklige elever
med kort botid i Norge, skulle være det
essensielle, sier Ellen Treimo. Dermed
var et nytt prosjekt i gang ved skolestart
høsten 2013 ved Greåker videregående.
Stolte lærere
Faglærer Siri Edsem Lillemoen føler at
Greåker har lykkes godt med det toårige
pionerprosjektet i Østfold. Resultatene
er gode og elevene setter seg helt
konkrete mål for videre utdanning.
- Vi er stolte av dette prosjektet, når vi
ser at elevene får så gode resultater og
at de ikke faller fra. Nå ser vi også at
mange flerspråklige ønsker seg hit, fordi
vi presenterer et mangfold. Grunnen
til at vi lykkes er at lærerne våre har en
flerkulturell kompetanse og mye erfaring
med andrespråksopplæring. Vi snakker
tross alt om elever med en annen
inngang, derfor må vi ivareta deres ulike
kulturelle bakgrunn og kontrastere
bakgrunnen med det de lærer her, sier
Siri Edsem Lillemoen som selv under
viser i norsk og samfunnsfag.
- Det som skiller dette løpet fra andre
innføringsklasser, er at vi forplikter
elevene til å ta matte og samfunnsfag det
første året. Det vil si at vi tilbyr forplikt
ende fag, slik at elevene etter et år har
gjennomført inntil to fag. Dette igjen
påvirker mestringsopplevelsen og følelsen
av fremdrift. Samfunnsfaget er et VG2 –
kurs og utgjør fem timer i uka, men dette
må de ta fordi de rett og slett trenger
å lære om det norske samfunnet. Og
mens de ordinære klassene har to timer
norsk i uka, får disse elevene åtte timer.
Programfagene kommer det andre året.
Krever støttelærere
Det jobbes med andre ord svært
grundig med norsk språkforståelse i
de to klassene som er i gang. Da er det
også veldig viktig med et andrespråks
perspektiv på undervisningen, poeng
terer Lillemoen.
- I første fase er det viktig at elevene
utvikler et muntlig ordforråd gjennom
øvinger, parsamtaler, gruppesamtaler og
klassediskusjoner som må være kognitivt
krevende. Vi jobber systematisk i tre
trinn, det vi kaller for trappen. Første
trinn er fagord som må forklares, andre
trinn er gode eksempler som viser at du
har forstått fagordene og skrevet med
egne ord, og tredje trinn er refleksjons
nivået. Dette er krevende undervisning
både for elever og lærere, og det er helt
avgjørende å ha støttelærere med i opp
læringen.
FAG – OG TIMEFORDELINGEN
Elevene som går 1. året har 8 timer norsk, 5 timer samfunnsfag, 5 timer
matematikk, 5 timer Helsefremmende yrkesopplæring, 2 timer kroppsøving,
2 timer engelsk og 1 time sammen med kontaktlærer. De er også ute i praksis ved
ulike arbeidsteder hver mandag.
Elevene som går 2. året, har fortsatt en dag ute i praksis, men de har 4 timer norsk,
3 timer naturfag, 15 timer med yrkesopplæring/ programfag: kommunikasjon, yrke
- og helsefremmende arbeid, 2 timer kroppsøving og 5 timer engelsk.
FIRE MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER med ulik bakgrunn og med ulike utfordringer.
Foran fra v. Hellen Lamin (17) fra Sierra Leone og Lervyn Corpuz (16) fra Filippinene,
bak fra v. Ayat Al Shareeti (18) fra Irak og Ilyn Dalumpines (23) fra Filippinene.
Helt bak faglærer Siri Edsem Lillemoen til venstre og utdanningsleder Ellen Treimo.