Utdanning nr. 13

29 |

UTDANNING

nr. 13/19. august 2016

m dannelse og redskap

Norskfaget

skal ifølge

læreplanen bidra til blant

annet kulturforståelse,

identitetsutvikling og

dannelse.

ILL.FOTO

JOHNROALDPETTERSEN

Å lese ei skjønnlitterær bok

er som å åpne ei dør

og gå inn i rommet til et annet menneske. Forsk-

ning viser at litteratur kan gjøre oss bedre egnet til

å forstå andres liv, tanker og følelser.

Politimann Jostein Sandvik mener til og med at

når barn og unge kommer i kontakt med norsk

kultur og litteratur i skolen, forebygger det krimi-

nalitet, ifølge Klassekampen.

Men mange norsklærere er bekymret for at

skjønnlitteraturen er på vikende front, til fordel

for mer nytte- og redskapstenkning i faget.

– Å gjøre norskfaget mer instrumentelt er

jeg skeptisk til fordi språk og kultur henger tett

sammen. Norskfaget handler ikke om å gi karak-

terer, men å bygge karakter, sier Thom Jambak.

– Skjønnlitteratur har bidratt til

viktige veivalg

Jambak, som er norsklærer og medlem av sen-

tralstyret i Utdanningsforbundet, fyrte av start-

skuddet for en debatt om norskfaget i kronikken

«Norskfaget som nasjonsbygger» i Aftenposten før

jul. Her ga han norskfaget æren for at Norge er et

av verdens beste land å bo i, og han argumenterte

for at det har ført til at vi forvalter oljeformuen

bedre. Det er nemlig ikke bare kunnskap som byg-

ger landet, det er like viktig med de verdiene som

blir videreført gjennom skolen, mener han.

På pauserommet utenfor kontoret i Utdannings-

forbundet forteller han over en kopp kaffe om for-

eldrene somvar hjelpepleier og snekker, men at det

var metervis med bokhyller i hjemmet, og at sitater

fra Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson satt løst.

– Denne dannelsen som mine foreldre, som

ikke har høyere utdannelse, representerer, har

gjort at Norge som nasjon har tatt de riktige val-

gene til fellesskapets beste, og at vi har høy tillit

til hverandre, sier Jambak.

Smigret av frihet

Det store skiftet skjedde med Kunnskapsløftet i

2006, da det ble slutt på krav om at bestemte nor-

ske skjønnlitterære forfattere somHenrik Ibsen og

Sigrid Undset, det som kalles den litterære kanon,

skulle leses i læreplanene. Nå ble det opp til lære-

ren selv å bestemme.

Norskfaget

handler ikke om å gi karakterer, men å bygge

karakter, sier Thom Jambak.

– Som ung lærer ble jeg først smigret over hvor

stor frihet læreplanen ga. Men så svarte en lærer

at han ikke syntes Ibsen var viktig da jeg spurte

hvilket Ibsen-stykke han ville velge for sin klasse,

og det syntes jeg var urovekkende. Vi trenger en

felles litterær kanon og felles referanserammer for

å utvikle kultur og demokrati. I dag risikerer vi

at unge ikke får lest store norske forfattere som

Ibsen, sier Thom Jambak.

Han er bekymret for at faget er blitt mer rettet

mot tekster og mindre mot litteratur.

– Grunnleggende ferdigheter som lesing og

skriving er blitt viktigere enn refleksjon over inn-

holdet i tekstene. Ifølge professor Ole Karlsen, som

har sett på eksamensoppgaver i nordisk litteratur,

har Kunnskapsløftet ført til et kunnskapsfall. Stu-

dentene forstår ikke lenger de litterære virkemid-

lene, de mangler kunnskap om litteraturhistorie.

Det er en ny generasjon norskstudenter somman-

gler erfaring i å lese litteratur.

Dannelse motstykke til narsissisme

«Skjønnlitteraturen fungerer som et speil som

gjør oss mer empatiske og lærer oss opp i det å se

og forstå andre. Desto mer vi forstår av hva som

motiverer andre mennesker til å tenke, føle og

handle slik de gjør, desto bedre vil vi også kunne

samhandle og løse utfordringer sammen», skri-

ver Audhild Norendal i en kronikk i Aftenposten.

Sammenhengen mellom empati og litteratur ga

nytt perspektiv på debatten.

Utdanning treffer henne på Høgskolen i Sørøst-

Norge, der hun jobber som høgskolelektor i norsk.

Det er eksamenstid og stille i korridorene.

Alexander Kielland.

FOTO

EMILHOHLENBERG/

NASJONALBIBLIOTEKET

Amalie Skram.

FOTO

R.OVESEN/NASJONALBIBLIOTEKET