31 / 68
31 |
UTDANNING
nr. 13/19. august 2016
Karianne Skovholt i Landslaget for norsk-
undervisning mener færre karakterer er den
største kampsaken for norskfaget. Og ungdom
må læres opp til å fordype seg i litteratur som
er mer krevende enn flyktige tekster på nettet.
– Hva er ditt inntrykk av norsklærernes synspunkt om
de endringene som har skjedd i norskfaget etter Kunn-
skapsløftet?
– Jeg tror meningene er delte og at hver enkelt
norsklærer har sitt norskfag, der noen har forkjær-
lighet for å undervise i skjønnlitteraturen, mens
andre liker sakprosa, språkhistorie eller språkbruk
i digitale medier.
– Samtidig vet jeg at mange norsklærere mener
skjønnlitteraturen er på vikende front, til fordel for
mer nytte- og redskapstenkning. Jeg tror vi vil se
en trend der lærerne vil rette oppmerksomheten
mot innholdet i faget, og kanondebatten kommer
garantert tilbake.
– Norsk er kjent som skolen viktigste dannelsesfag. Hva
menes med dannelse?
For det første er dannelse knyttet til identitets-
utvikling gjennom å ha kunnskap om kulturarven.
For det andre er dannelse knyttet til begrepet
«literacy», det vil si å ha lese-, skrive- og snakke-
kompetanse, og å kunne bruke denne kompetan-
sen hensiktsmessig i ulike situasjoner. Norskfaget
skal utvikle elevene til å bli selvstendige, aktive og
nyttige borgere som kan ta del i samfunnet.
– Reduseres til et språkfag
– Tar Ludvigsen-utvalget vare på norskfaget som kultur-
og dannelsesfag?
– I Ludvigsen-utvalgets NOU «Fremtidens
skole» blir norskfaget redusert til et språkfag,
på linje med de andre språkfagene i skolen. Etter
høringsrunden er dette rettet opp, og i Stortings-
melding 28 «Fag – Fordypning – Forståelse», som
bygger på Ludvigsen, er norskfaget fortsatt et
språkfag og et fag for kulturforståelse, kommuni-
kasjon, dannelse og identitetsutvikling. Det var en
viktig seier for norskfaget!
– Flere kritiserer norskfaget for å ha blitt for instru-
mentelt og målstyrt. Hva
mener du om det?
– Jeg tror dagens karak-
tersystem er det største
problemet og det somkan
gjøre norskfaget instru-
mentelt. Med færre karak-
terer vil norsklærerne få
bedre tid til fordypning
og gode læreprosesser
med gode muligheter for
underveisvurdering.
– Hva bør norskfagets
kjerneelementer være i
framtida?
– Det er et vanskelig
Vil ha færre karakterer
Ungdommå lære
å for-
dype seg i tekster, mener
Karianne Skovholt.
FOTO
NILSKAVLE/HIVE
Sigbjørn Obstfelder.
FOTO
ATELIERFRANCAIS/NASJONALBIBLIOTEKET
Knut Hamsun.
FOTO
ANDERSBEERWILSE/NASJONALBIBLIOTEKET
Henrik Wergeland.
FOTO
O.F.KNUDSEN/RIKSARKIVET
spørsmål å svare på, og jeg vil overlate denne dis-
kusjonen til flere av mine norskfaglige kolleger.
Samtidig vil jeg si at de grunnleggende ferdig-
hetene, lese-, skrive- og snakkekompetanse, er
norskfagets kjerne. Norskfagets tekster, sakprosa
og skjønnlitteratur, står sentralt i arbeid med å
fremme elevenes kulturelle dannelse og grunn-
leggende ferdigheter.
Kritisk og utholdende
– Evnen til å lese tekster kritisk er viktigere enn
noen gang. Og så tror jeg evnen til å lese grundig
og lenge om gangen er viktigere enn noen gang før.
Ungdommå læres opp til å fordype seg i litteratur
som er mer krevende enn de flyktige tekstene på
nettet og i sosiale medier, sier Karianne Skovholt
som er førsteamanuensis i norskdidaktikk ved
Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) og styreleder for
Landsforeningen for norskundervisning (LNU).
– Jeg sympatiserer med mange av argumentene
for at vi burde ha en kanon, sier kunnskapsmi-
nister Torbjørn Røe Isaksen (H).
Isaksen poengterer
at en litterær kanon er en
måte å fremheve noen felles klassikere på, en fel-
les kulturarv som alle burde kjenne til.
– Samtidig er det jo ikke slik at en kanon diktert
fra sentralt hold i seg selv skaper eller vedlikehol-
der en litteraturarv, og dagens læreplaner med sine
kompetansemål bygger jo nettopp på en tanke om
at det er skolen og lærerprofesjonen sammen som
forvalter fagene og deres innhold. Da må vi også
ha tillit til at lærerprofesjonen skjøtter den jobben
og sikrer en videreformidling også av våre store
forfattere, sier han.
Kunnskapsministeren er imidlertid skeptisk til
en kanon som dikteres fra politiske myndigheter.
– Derimot ville det vært et spennende initiativ
om lærerprofesjonen selv, kanskje sammen med
sentrale kulturinstitusjoner og litteraturmiljøer,
diskuterte seg frem til en kanon. Den diskusjonen
vil jeg gjerne delta i, men jeg ønsker ikke å diktere
den fra departementet, understreker kunnskaps-
ministeren.
Isaksen forstår
behovet for en
felles kulturarv