27 / 68
27 |
UTDANNING
nr. 13/19. august 2016
er CP-rammet, men klassen hans ville det anner-
ledes. De ønsket å trå til som en avslutning på
barneskolen, sier Aslam Konar, spesialpedagog
og gymlærer ved Solberg skole.
Sondre satt i rullestol frem til han var sju år. Da
ble han operert for å kunne bli «gående», og etter
operasjonen brukte han rullator frem til i fjor høst.
– Han går nå med krykker, så det er litt av en
«mirakelgutt» vi snakker om. Jeg har hatt Sondre
de siste tre årene og er godt kjent med han og hans
evner, sier Konar.
Han har tilpasset ulike aktiviteter med tanke
på Sondres evne til å gjennomføre, noe som har
gitt motivasjon og lyst til å delta for 7.-klassingen.
Samhold og medmenneskelighet
Sondre hadde lenge hatt ønske om komme opp på
Knabben, og Konar foreslo derfor at klassen skulle
bære klassekameraten opp dit. Sammen planla
gymlæreren og kontaktlærer Kristin Nystrøm
turen, og den ble gjennomført i den siste skole-
uka før ferien i strålende sommervær. Klassen ble
delt inn i bærelag, og de byttet på underveis med
å bære Sondre opp.
– Denne oppgaven har gitt elevene en forsterket
følelse av samhold, medmenneskelighet og det å
nå et felles mål. Turen ble spesiell for oss alle, og
det ble en minneverdig avslutning for klassen og
hovedpersonen selv, forteller gymlæreren.
Prøvetur først
Klassen øvde først med båre dagen før «ekspe-
disjonen», og de bar Sondre en tur fra skolen i
nærområdet ned mot Drammenselva. Det var litt
ubehagelig å ligge på ryggen såpass lenge, og spe-
sielt å bære han opp bratte motbakker i tillegg. Så
skolen fikk låne en spesialstol som Sondre kunne
sitte på, og da var turen i boks. Rektor på Solberg
skole, Grethe Eggerud, støttet gjennomføringen av
«Prosjekt Sondre» fullt ut. Hun syntes det var fan-
tastisk at klassen tente på tanken om å få Sondre
opp på Knabben.
– Jeg stolte på klassekameratene mine og var
ikke redd for at de skulle miste meg, så jeg følte
meg veldig trygg. De var flinke og snille som hjalp
meg opp. Stolen var bra å sitte på også, sier Sondre.
På egne ben
– Det ble noen utfordringer for klassen innover
mot de bratte stigningene. Jeg ble likevel svært
imponert over moralen på vei opp den ulendte
stien, sier Aslam Konar.
De siste stegene mot toppen skulle Sondre ta
med krykkene sine selv. Det var en glad gutt som
kunne stå på toppen og speide ned mot hjemmet
og skolen i Solbergelva. En stor drøm var gått i
oppfyllelse denne siste uka på barneskolen.
– Det var kjempeflott på Knabben, og utsikten
var annerledes enn jeg hadde tenkt. Mye større og
flottere enn jeg trodde. Jeg så huset mitt og sko-
len, ja egentlig omtrent hele Solbergelva, forteller
Sondre fornøyd.
Lyst på flere fjellturer
En ting var oppturen til toppen, men hjemtu-
ren var heller ikke av det enkle slaget. – Det var
litt vanskelig med store steiner og sånt, så noen
voksne hjalp til noen steder nedover. Vi kom like-
vel fint ned til slutt, og det var fire og fire fra klas-
sen min som byttet på å bære meg. Både gutter og
jenter, sier han.
Toppturen i nærområdet har gitt Sondre mer-
smak.
– Jeg har lyst på flere fjellturer, både i marka
og på fjellet. Jeg trener mye og går mye tur for å
bli sterkere i armer og bein, forteller Sondre, som
begynner på ungdomsskolen i høst. På barnetrin-
net har han vært aktivt med på gymtimene, og slik
håper han at det skal fortsette på 8. trinn også.
- Herlig å være på toppen
av Knabben, synes
Sondre Støckert, som løftes av kontaktlærer Kristin
Nystrøm og gymlærer Aslam Konar.
FOTO
PRIVAT