Utdanning nr. 13 - 2016

24 / 68

24 | UTDANNING nr. 13/19. august 2016
Reportasje
Når foreldre til kreftsyke barn opplever ikke
å bli godt nok møtt, skjer det ofte i en barne-
hage som preges av stor vikarbruk og for få
faglærte, sier Tove Nyenget i Kreftforeningen.
Hun er kreftsykepleier og Kreftforeningens fag-
ansvarlige for barn og ungdom.
– Mor til Oline sier at hun kjenner til at ikke alle for-
eldre med kreftsyke barn beskriver at de blir like godt
møtt i barnehagen som Olines familie er blitt. Er dette
noe dere har hørt om?
– Det er en kjent problemstilling. Det vari-
erer hvor godt foreldrene opplever samarbeidet
med barnehage og skole, sier Nyenget, som også
understreker at det er veldig mange som opplever
barnehagen som støttende og hjelpende i en slik
situasjon.
– Når foreldre opplever dårlig samarbeid, er
dette ofte i barnehager hvor det er stor bruk av
vikarer og midlertidig ansatte. Da er det lettere at
det glipper fordi ingen tar ansvaret for oppfølgin-
gen, og barnehagen blir dårligere på for eksempel
informasjon om smittsomme sykdommer, sier
hun.
Pek ut ansvarlig
Hun anbefaler at barnehager peker ut en person til
å ha ansvaret når alvorlig sykdom rammer:
– Det er egentlig det samme hvem det er som
har ansvaret, bare ansvaret ligger hos en person.
Det kan være styrer, avdelingsleder eller barnets
kontaktperson i barnehagen, bare ikke alle går
rundt og tror at det er noen andre som tar ansva-
ret for kontakten.
med barna om hva som feiler Oline. Noe som ikke
har vært bare enkelt.
– Jeanne foreslo at vi skulle si til de andre barna
at det var en krusedull inne i Oline sommåtte bort.
Men etter å ha tenkt litt på det, tenkte jeg at det ble
helt feil ettersom de minste barna i barnehagen
blir kalt kruseduller. Så jeg diskuterte det litt med
Veslemøy, og sammen med Jeanne ble vi enige
om å bruke det ordet de bruker på sykehuset for
svulst: en klump, sier Rigmor.
– En klump er noe ungene forstår, de forstår at
det ikke går an å ha en klump inni magen, så der-
for måtte den bort, supplerer Veslemøy.
Å velge riktige ord er noe barnehagen har brukt
tid på. De to barnehagelærerne mener det er viktig
å bruke et språk ungene forstår, samtidig som barn
takler det utrolige bare de får et ærlig og riktig svar.
Liv, ikke død
Svært mange tenker død når de hører ordet kreft.
Det erfarte også de ansatte i Bærum.
– Noen av barna har besteforeldre som har dødd
Bemanning teller
av kreft, eller har hørt det har skjedd med andre.
Flere lurte på om Oline kom til å dø. Mens Olines
bror satt og hørte på, sa for eksempel ett barn at
kreft, det er noe man dør av, beskriver Veslemøy.
– Hva svarte dere da?
– Da svarte vi at legene arbeider for at hun skal
leve. Takket være åpenhet mellom Olines fami-
lie og oss, var vi godt orientert om at svært få dør
av krefttypen Wills tumor. Uansett ville vi valgt å
fokusere på livet. Oline lever, det er det viktigste,
svarer barnehagelæreren.
– Skulle det motsatte ha skjedd, måtte vi tatt
det derfra. Vi har hele tiden tenkt og jobbet ut fra
at Oline skal tilbake til oss, sier Rigmor, som leder
Olines avdeling.
Husket på broren
Oline må ta det litt mer med ro når hun nå er til-
bake i barnehagen igjen etter operasjoner, stråling
og cellegiftbehandling. Akkurat nå har hun ikke
langt hår, slik mange jenter drømmer om, noe som
også har vært et tema i barnehagen. De ansatte har
da forklart ungene at Oline en periode mistet håret
på grunn av behandlingen.
Mamma Jeanne er foreløpig med Oline i bar-
nehagen og passer på at hun ikke blir for sliten og
ikke får for lange dager. Hun setter også stor pris på
at de ansatte tar så godt vare på Oline, slik at hun
også får tid sammen med sønnen Tarjei.
– Det er vanskelig for barn som er søsken til
alvorlig syke. De har sine bekymringer og tanker
knyttet til det som skjer. Det har vært godt for
meg at barnehagen har vært observant på Tarjei
og bistått for å gjøre hans hverdag best mulig, sier
Jeanne H. Jenssen.
Oline har vært gjennomen tøff kreftbehandling. Nå er hun endelig tilbake i barnehagen og kan leke med
blant andre storebror Tarjei som her sitter på mamma Jeannes fang. Rigmor Nordgården som er pedagogisk
leder på Olines avdeling, har vært en viktig støttespiller for familien i sykdomsperioden.
«Det gjorde jobben vår
mye lettere at vi kunne
være åpne og fortelle
det vi visste.»
Veslemøy Reinertsen, pedagogisk
leder i Grini barnehage