Utdanning nr. 13

22 |

UTDANNING

nr. 13/19. august 2016

Når et

barnehagebarn

får

kreft

Reportasje

–Kan vi bli smittet? Kommer hun til å dø? Dette var noen av

spørsmålene barna i Grini barnehage stilte da Oline på tre år fikk kreft.

For Olines familie ble barnehagen en viktig støttespiller.

TEKST OG FOTO

WencheSchjønberg

– Barnehagen har vært en frisone

og en god

påminner om den vanlige hverdagen, forteller

Jeanne H. Jenssen.

Hun sier den har vært det morsomme og det

normale for datteren Oline de få dagene hun har

greid å være der. Og den har hjulpet familien med

å informere om sykdommen som helt plutselig

rammet treåringen.

– Vi har bare gjort jobben vår, sier Rigmor

Nordgården, som er pedagogisk leder på Olines

avdeling.

– Vi har brukt sunt folkevett og har selvsagt

brydd oss om Oline og familien hennes, sier Ves-

lemøy Reinertsen, som er pedagogisk leder på

avdelingen til Tarjei, som er Olines bror.

– Dere har gjort og gjør svært mye. Mye mer enn

jeg har forventet meg og mye mer enn jeg har hørt

at mange andre barnehager gjør når et barn blir

alvorlig syk, sier Jeanne.

Til Utdanning sier hun at hun har hørt andre

foreldre på Rikshospitalet og på sykehuset i

Drammen beskrive at de ikke får så god støtte fra

barnehagen.

Sagt fra om sykdom

Slik har det ikke vært for Jeanne og familien, som

har opplevd godt samarbeid.

– For eksempel har de informert oss dersom

det har gått en sykdom i barnehagen. På grunn av

behandling har Oline i perioder hatt lave blodver-

dier, og i disse periodene har det vært risikabelt å

utsette henne for smitte. For å redusere faren for

smitte har vi holdt storebror hjemme hvis det har

vært mye smitte og sykdom i barnehagen. Her har

Veslemøy vært en god sparringpartner. Etter lite

nattesøvn og med mange tanker i hodet har det

vært godt å ha et slags korrektiv i dem på hvorvidt

Tarjei bør holdes hjemme eller ei, sier Jeanne.

Utdanning møter Jeanne sammen med de to

barnehagelærerne i Grini i Bærum, like utenfor

Oslo. Oline er nå tilbake i barnehagen, vel ett år

etter at Jeanne forsto at det kanskje var noe som

feilte den lille datteren.

– Jeg synes hun var litt skjev i ryggen og tenkte

at hun kanskje trengte fysioterapi. Etter time hos

fastlegen var vi allerede dagen etter henvist til

barneavdelingen på Drammen sykehus. Der ble

det raskt påvist at Oline hadde Wilms tumor, en

kreftlidelse som rammer nyren, beskriver moren.

– Godt med åpenhet

Diagnosen kom selvfølgelig som et sjokk. Likevel

greide foreldrene til Oline raskt å informere bar-

nehagen om at Oline ville bli borte, og om hva som

trolig ventet dem fremover.

Det var en tøff melding, også for barnehagen.

– Oline gikk praktisk talt fra å være frisk den

ene dagen til å bli alvorlig syk den neste. Jeg har

jo tenkt tilbake og spurt meg om dette var noe

jeg burde ha forstått, men Oline var i kjempefin

form. Hun var full av energi, sier Rigmor.

Barnehagen fikk tillatelse av Olines familie til å

informere. Med hjelp fra Rikshospitalet skrev for-

eldrene et informasjonsbrev sombarnehagen leste

gjennomog delte ut til alle foreldrene i barnehagen.

– Det gjorde jobben vår mye lettere at vi kunne

Barnehagelærer Rigmor

Nordgården

sammen med

Oline, som nå er tilbake i

barnehagen. Oline må ha

kortere dager, men er glad

for å få leke sammen med

andre igjen.