23 / 68
23 |
UTDANNING
nr. 13/19. august 2016
møte oss og Oline i hele sykdomsperioden. Etter-
somOlines storebror Tarjei også går her, har Oline
flere ganger vært med og levert ham. På grunn av
smittefare, eller hennes form, har hun ikke kun-
net være med inn i barnehagen. Da har de ansatte
uoppfordret gått ut til Oline og snakket med henne
mens jeg har vært inne. Og det at de har vært så
omsorgsfulle, har også gitt meg mer ro i leverings-
og hentesituasjonene med Tarjei, sier Jeanne.
Klump, ikke krusedull
Rigmor Nordgården sier at det også har vært viktig
for barnehagen å være ærlige når de har snakket
være åpne og fortelle det vi visste, sier Veslemøy.
Hun sier at åpenheten har vært avgjørende for å
gi de andre foreldrene viktig informasjon.
– En sykdom som vannkopper kan faktisk bety
forskjellen mellom liv og død for et barn som er
gjennom tøff behandling. Da forstår også foreldre
at vi spør om hva det er som feiler barnet deres når
de ringer inn om sykt barn, sier barnehagelæreren.
Borte, men til stede
Selv om Oline har vært veldig mye borte fra bar-
nehagen det siste året, har hun på en måte likevel
vært der.
– Vi har snakket om Oline hele tiden. I sam-
lingsstunder der vi har sunget og snakket om hvem
som går på avdelingen, har Olines navn hele tiden
blitt nevnt. Vi har også holdt kontakten med henne
på Skype og gjennom brev mens hun har vært inn-
lagt, sier Rigmor.
Hun sier at barnehagen også har hengt bilder
av Oline som Jeanne har sendt på veggen, slik at
barna til enhver tid var forberedt på hvordan Oline
ser ut, for eksempel da hun ikke hadde hår.
Jeanne roser barnehagen for å ha vært til stede,
også ganger hun mener de ikke hadde trengt det.
– De som jobber her, har vært utrolig flinke til å
>