25 / 68
25 |
UTDANNING
nr. 13/19. august 2016
Tips fra barnehagelærerne Rigmor Nordgården og
Veslemøy Reinertsen.
O
Hold så mye kontakt med det syke barnet og
familien som praktisk mulig.
O
Trekk det syke barnet inn i barnehagehverdagen
gjennom ukentlige samtaler på Skype eller Face-
time, brev, tegninger og besøk.
O
Knytt barnet til barnehagen i tider som for
eksempel adventstiden. Grini barnehage snakket
enda oftere med Oline på Facetime i førjulstiden.
Oline fikk deler av barnehagens adventskalender
hjem og åpnet i en slik samtale en luke i sofaen sin
hjemme, til Olines store glede.
O
Lag en aktivitetskasse med ting fra barne-
hagen som barnet kan ha hjemme hos seg, for
eksempel oppgavehefte, farger, lim, saks, papir og
klistremerker.
O
Fortell de andre barna og foreldrene så mye
sommulig om sykdommen. Olines foreldre valgte
å skrive et åpent brev. Det gjorde det lettere for
barnehagen å informere.
O
Vær nøye med å opplyse om smittsomme
sykdommer som går i barnehagen dersom det
syke barnet skal på besøk eller har søsken som
går i barnehagen. Dette fordi foreldrene ut ifra
blodverdier og form kan vurdere hvorvidt det er
trygt eller ei at det syke barnet, eller søsken, er i
barnehagen.
O
En liten oppmerksomhet fra barnehagen betyr
utrolig mye i en tung periode. Oline fikk for
eksempel et maleri som alle barna hadde malt. Det
betydde veldig mye både for henne og familien.
Barnehagen oppfordret også barna til å sende
kort fra sommerferien sin til Oline og Tarjei, stor-
parten av sommerferien til Oline ble tilbrakt på
Rikshospitalet.
O
Finn ut hvilke ord dere skal bruke om sykdom-
men. På Grini ble for eksempel svulst til klump.
O
Skaff litteratur om kreft som barna forstår.
Grini har hatt stor glede av bøkene:
- «Kjemomannen Kasper og jakten på de sure
kreftcellene», utgitt av Den Norske Kreftforening.
- «De gode strålene» av Kristin Farstad som
handler om strålebehandling.
Disse bøkene bruker de samme begrepene om
kreft og kreftbehandling som brukes på norske
barneavdelinger.
Å møte et barn med kreft
når sykdom rammer
Storebror Tarjei sklir ned i sandkassa,
mens Oline sitter og leker. Barnehagelærer Veslemøy Reinertsen, mamma
Jeanne H. Jenssen og barnehagelærer Rigmor Nordgården synes det er deilig å følge ungenes lek.
Nyenget, som selv har arbeidet i 20 år med barn
og kreft, mener at barnehagen også bør prøve å
finne ut hva slags kontakt familien ønsker, og
hvordan familien vil informere de andre forel-
drene.
– Sykehusene har informasjonsskriv som egner
seg, der det informeres om behandling og om hvor
viktig det er å unngå smitte, spesielt vannkopper
som faktisk kan være livsfarlig for et barn som er
svekket av kreftbehandling, sier hun.
– Barnehagen må ta ansvar for
kontakt
Tove Nyenget sier også at det er viktig at barneha-
gen tar ansvaret for å holde kontakten til familien
selv om familien ikke tar så mye kontakt.
– Ikke tenk at de ringer nok når de får over-
skudd. Det er så krevende å ha et barn som går
igjennom en kreftbehandling at det ikke er sikkert
at foreldrene kommer på å ta så mye kontakt med
barnehagen i denne tiden. For familiene og barna
er ofte barnehagen det normale i en unormal livs-
situasjon. Ta kontakt. Vær på tilbudssiden. Spør
hva familien trenger av hjelp og støtte. Jeg har til
gode å høre at foreldre har blitt irriterte for eksem-
pel av en vennlig tekstmelding fra lærer eller bar-
nehage om hvordan det går, sier hun.
Nyenget understreker at det ofte skal veldig lite
til for at barnet og familien føler seg inkludert.
– Husk at disse foreldrene er så slitne. De har
så mye å tenke på. Og det er også viktig at barne-
hagen tar ansvaret for å følge med på hvordan det
går med eventuelle søsken, sier hun og viser til at
det er tøft for søsken når et barn er alvorlig syk.
Tove Nyenget
,
kreftsykepleier og
Kreftforeningens
fagansvarlige for
barn og ungdom.
– Vær ærlig om sykdommen
Nyenget mener også at barnehagen må være
ærlige når de snakker med barna om kreft, og
ikke omskrive sykdommen, men si det som det
faktisk er.
– Hvordan takle for eksempel spørsmål om barne-
hagevennen kommer til å dø?
– Da ville jeg svart så ærlig som mulig. Det er
viktig for tilliten at barna får riktige svar. Hvis for
eksempel barnehagen lover at lille «Emil» kom-
mer tilbake fra sykehuset. Hva da om «Emil» dør?
Da ville jo tilliten bli brutt. Si heller at legene gjør
alt de kan for at barnet skal bli friskt, men ikke
lov barna noe som er dessverre kan være usik-
kert, sier hun.
Tove Nyenget anbefaler barnehagene å ringe
Kreftlinjen dersom de har spørsmål.
– Vi svarer gjerne på alle slags spørsmål. Vi sen-
der også bøker og informasjon vi har om barn og
kreft til aktuelle barnehager gratis, sier hun.