Utdanning nr. 13

30 |

UTDANNING

nr. 13/19. august 2016

Reportasje

– Det er trekk ved dagens Norge som ligner

de samfunnskritikeren Christopher Lasch pekte

på i en bok om narsissisme i USA på 1970-tal-

let. Enkeltindividets behov for selvrealisering går

foran kollektiv tankegang. Det handler ikke lenger

om hva en kan gjøre for samfunnet, men hva sam-

funnet kan gjøre for en selv, sier Norendal.

Motvekten til narsissisme er dannelse, mener

Norendal. Hun refererer til antologien «Den

moglege sjølvoverskridinga. Norskfaget som

danningsfag», som definerer dannelse som en

selvoverskridelse som gir mennesket nye per-

spektiver, bedre innsikt og dypere forståelse for

omverdenen og sine medmennesker.

Lesing øker empatien

De som leser litteratur, blir bedre til å gjenkjenne

andres følelser, ifølge en studie fra New School

for Social Research i New York. Forsøket gikk ut

på at noen leste skjønnlitteratur av høy kvalitet,

andre populærlitteratur som krim, mens en tredje

gruppe ikke leste. Etter studien skulle de gjen-

kjenne den følelsesmessige tilstanden til men-

neskene på bilder.

– De som hadde lest skjønnlitteratur av høy

kvalitet, hadde lettere for å gjenkjenne følelsene

til menneskene på bildet. Det viser at det ikke er

likegyldig hva en leser. Kvalitetssikret skjønnlit-

teratur bør få en gjenerobret plass i norskfaget,

sier Norendal.

Hun har jobbet som norsklærer i ti år ved Pors-

– Å lese skjønnlitteratur

gjør en mer empatisk, sier

høgskolelektor Audhild

Norendal.

FOTO

LISBETJÆRE

_ Fortellende skriving

hadde en for stor plass i

norskfaget, sier professor

Kjell Lars Berge.

FOTO

UNIVERSITETET IOSLO

Sigrid Undset.

FOTO

CARLVANVECHTEN

«Norsk har gått fra å være et dannelsesfag

til å ha blitt et praktisk kommunikasjonsfag.»

Audhild Norendal, høgskolelektor i norsk ved Høgskolen i Sørøst-Norge

grunn videregående skole. Også hun er bekymret

for resultatfokus og målstyring. Hun ser noen syk-

domstegn i samfunnet som hun relaterer til pres-

set om å prestere, slik det kom fram i programmet

«Sykt perfekt».

- En klasse fikk i oppgave å øve inn et eventyr til

et lite skuespill, og en gutt spurte hva slags vurde-

ring de fikk på dette. Da jeg svarte at det ikke var

noen karakter, ville han ikke være med.

– Målstyring og testing gjør at en blir innkrøkt i

seg selv og sine egne resultater, det vet jeg mange

lærere mener. Norsk har gått fra å være et dan-

nelsesfag til å bli et praktisk kommunikasjonsfag.

– Modent for forandring

Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap ved

Universitetet i Oslo, mener det har vært en ensidig

formidling av norsk litteratur og språkhistorie fra

nasjonsbyggingsperioden fra midten av 1800-tal-

let til begynnelsen av 1900-tallet, og at faget var

modent for forandring.

– Svenskene rister på hodet av oss av denne

overfokuseringen på nasjonale forfattere fra

1800-tallet. Hvorfor kan ikke elevene også lese

Homer, Dante og Shakespeare – den klassiske

internasjonale litteraturen? sier han.

Berge studerte for over 10 år siden over 3000

eksamensoppgaver fra ungdomsskolen mellom

1997 og 2001. Funnene ble publisert i bøkene

«Ungdommens skrivekompetanse» i 2005. Her

fant han og forskerkollegaene ut at flertallet av

elevene valgte å skrive fiksjonsfortellinger, og ikke

mer analytiske oppgaver.

– Fortellende skriving hadde da en for stor

plass i norskfaget på bekostning av andre sjan-

gre. Denne prioriteringen kunne også bidra til å

forklare hvorfor norske elever gjorde det så dårlig

PISA-undersøkelsen i 2006. Det er blant derfor at

det fra og med Kunnskapsløftet er blitt et sterkere

innslag av sakprosa i norskfaget.

Uten bekymring for litteraturens rolle er han

ikke.

– Alt skjer jo så fort nå, viktige samfunnsdebat-

ter skjer på Facebook-sider, store aviser veltes. Det

er en utfordring å utvikle et fag som har så mye

å si for den kulturelle hukommelse i et samfunn

som er under rask endring, sier Kjell Lars Berge.

Norskfaget er et

sentralt fag for kul-

turforståelse, kom-

munikasjon, dannelse

og identitetsutvikling.

Gjennom aktiv bruk

av det norske språket

i arbeid med egne

tekster og i møte med

andres innlemmes

barn og unge i kultur

og samfunnsliv. Norsk-

faget åpner en arena

der de får anledning

til å finne sine egne

stemmer, ytre seg, bli

hørt og få svar. Slik

representerer faget en

demokratisk offentlig-

het som ruster til del-

takelse i samfunnsliv

og arbeidsliv.

Kilde: Læreplan i

norsk, Utdanningsdi-

rektoratet.

Formålet med

norskfaget