50 / 72
Hvis gruppen skal fungere godt, må
enkeltindividet komme til sin rett. Hvis
et individ skal ha det OK, må gruppen
fungere OK. Det er nødvendig å fokusere
på enkeltindividet og gruppen ellers kan
bildet bli litt skjevt og ensidig (Bae, 1996:
172).
Fokuset i undersøkelsen er hvordan
voksne imøtekommer barns initiativ, og
hvilken betydning dette har for samspill
under polyadiske forhold. I undersøkel-
sen bruker jeg Schaffers (1984) begrep
polyade som en betegnelse på en stor
gruppe.
TEORETISKPERSPEKTIV
I undersøkelsen har jeg hatt fokus på hva
barn og voksne gjør sammen, og hva de
gjør som skaper muligheter for gode
opplevelser i gruppen. Jeg har utforsket
teoretiske perspektiver somatmosfære,
improvisasjon, gruppe, fellesskap og
deling av fellesoppmerksomhetsfokus.
Det var flere interessante funn som
viser hvordan barna forholder seg til
gruppen og hvordan de voksne fordeler
sin oppmerksomhet mellom enkelt-
barnet og gruppen.
I denne artikkelen trekker jeg fram
tre av temaene fra undersøkelsen: «Med-
oppleve», «En konsert av innspill» og
«Henge seg på». Temaene viser hvor-
dan barna forholder seg til fellesskapet
og gruppen. Undersøkelsen viser også
hvordan de voksne legger føringer for
fellesskapet og barns mulighet til og
opplevelse av å ha påvirkning i gruppen.
Undersøkelsen viser at dersom bar-
nas initiativ blirmøtt av lydhøre voksne,
åpner det opp for samspill i gruppen.
MEDOPPLEVE
I «Medoppleve» har jeg sett på de barna
som tilsynelatende ikke er med, men
kanskje er med likevel.
Bae (1996) viser til at det alltid står
et barn og observerer. Barna som følger
med på det som skjer, de som ser på fra
avstand, de somer nært innpå, og de som
stopper opp og ser på en liten stund. Det
kan også være de som betrakter før de
«henger seg på». Mine observasjoner
synliggjør at barna ofte stopper opp et
lite øyeblikk midt i en aktivitet og ser
eller følger med på hva som skjer, før de
går videre.
Sandvik (2001) mener at betrakte-
rens gave til atmosfæren, er at de tillater
individuell ro.
Når det tillates bare å sitte og se, gis
det tid til å puste medmagen å hengi seg
til detman betrakter (Sandvik, 2001;40).
Her er et eksempel fra min under-
søkelse som viser medopplevelse.
UTENFOR, MENLIKEVELMED
En voksen og fire barn i toårsalderen
leker
«Bjørnen sover».
Thomas ligger
under teppet og er bjørn. De synger;
«Kanman aldri være trygg».
Her tar den
voksne påThomas i det de synger
trygg.
Amund som sitter og ser på, ler og sier;
«Ehe, han er borte.»
Deretter vræler han
i skrekkblandet fryd. Han reiser seg og
løper bort til de som leker.
Fredrik står litt bortenfor lekens
kjerne og følgermed. Når bjørnen våkner
og vræler og noen barn ler, ler Fredrik
også.
Det ser ut til at han deler opplevel-
sen selv om han ikke er direkte med i
leken. Selv omet barn ikke ønsker å være
med, trenger det ikke bety at det ikke
er interessert. Å gi Fredrik mulighet og
rett til å følge med fra utsiden er også
erfaringer Fredrik tar med seg om livet
i gruppen. Kampmann (2008) skriver at
institusjonens fysiske og romlige ram-
mer utgjør et ganske vesentlig aspekt
av den atmosfæren barna skal ferdes i,
og som de selv bidrar til utviklingen av.
Barns ønske omå stå og se eller gå ut og
inn av leken er noe barn selv velger. Det
er de voksne somåpner opp formulighe-
ten. Dette understreker hvor viktig det
er at barnamøter forståelse for hvordan
de sanser og fornemmer sin tilværelse i
det offentlige rom (Kampmann, 2008).
IMPROVISASJON
En voksen ogmange barn kan også ha et
felles oppmerksomhetsfokus. Det kal-
ler jeg «En konsert av innspill» i min
undersøkelse.
Damå barn og voksne kunne improvi-
sere. Lobmann (2006) beskriver gangen
i improvisasjon somå gi et tilbud, motta
FAG OG FORSKNING
50
|
første steg nr
2
|
2016