Første Steg nr. 2 -2016

45 / 72

utdanning handler om at selve lærer-
identiteten utfordres. Skiftet i lærerrolle
når IKT tas i bruk er beskrevet som en
transformasjon «fromSage on the Stage,
to Guide on the Side» (King 1993). Er
vi lærere redde for å bli vår egen kon-
kurrent i klasserommet? Når jeg ikke
lenger er trollmannen som «tryller»
fram læring i form av gode forelesnin-
ger, men inntar rollen somtilrettelegger
av læringssituasjoner, opplever jeg et
tap av kontroll? Kontroll knyttet til et
forelesningsmanus, er gjerne større enn
å skulle starte der studentene er, og ta
dem videre derfra.
Studenter på sin side ankommer
høyere utdanning med begrensede
erfaringer med ulike læringsstrategier,
de er konservative og vant til en formid-
lingspedagogikkmed begrenset bruk av
IKT og der foredraget har et sterkt grep
i deres forventninger (Breivik 2015).
Studentene behøver å lære seg strategier
for hvordan de kan benytte digitale verk-
tøy for læring, for i neste runde å kunne
bruke teknologi i barnehagen. Til dette
trengs lærere som tilbyr, og framstår
somgode eksempler i bruken av digitale
verktøy og medier i utdanningen.
ET SPØRSMÅLOMLEDELSE
Digital tilstand 2014 (Norgesuniversi-
tetet 2015) er en nasjonal kartlegging
av bruk og tilrettelegging for bruk av
digitale verktøy i norsk høyere utdan-
ning, som tar for seg institusjonsledel-
sens vurdering av implementering av
strukturer somstøtter bruk av teknologi.
Undersøkelsen viser stor forskjell mel-
lom ledernes og de fagansattes oppfat-
ning av implementeringsprosessen.
Lederne oppfatter de fagansatte som
atskilligmer involvert i både kartlegging
av behov og valg av verktøy, og sombety-
deligmer sentrale pådrivere enn de fag-
ansatte selv oppfatter at de er. Lederne
vurderer engasjerte ansatte og «ildsje-
ler» somenmer sentral drivkraft for økt
bruk av digitale verktøy enn ledelses- og
organisasjonsforankring av prosessen.
Lederne uttrykker at de har en viktig
rolle i arbeidetmed å implementere bruk
av digitale verktøy i undervisningen og
at de er et naturlig bindeledd mellom
strategi og tilrettelegging, men ledernes
rolleforståelse ser ikke ut til å harmo-
nerer med de fagansattes rolletolkning.
«Uklare rolleforståelser er uheldig og
kan føre til ansvarsfraskrivelse med
hensyn til implementering av teknologi i
undervisningen. Her det behov for rolle-
avklaring» (ibid.: 11).
Disse funnene støtter min antakelse
om at barnehagelærerutdanningen i
for stor grad har overlatt til den enkelte
«spesielt interesserte» å definere digi-
tale verktøy ogmediers plass i utdannin-
gen og har i liten grad klart å formulere
en samlet strategi for implementering.
Norgesuniversitetet anbefaler her at
utdanningsledelsen på alle nivåer arbei-
dermer systematisk for å utvikle digitale
læringsformer.
FORLENGS INN I FRAMTIDEN
I 15 år er det ført mange argumenter for
at utdanning og barnehagemå kjenne sin
besøkelsestid i forhold til digital kompe-
tansebygging. Periodenmellomda og nå
har påmangemåter dreid seg omå kjøre
baklengs inn i framtiden – uten hensyn
til at digital kunnskap er en ferskvare
sommå gripes, prøves ut, og reflekteres
kritisk over for å kunne vurdere hva som
passer for barnehagesektoren og hva
som ikke passer. Vi kan ikke forvente
at nyutdannede barnehagelærere er i
stand til å implementere digitale verktøy
i pedagogiske arbeidet dersom de man-
gler kunnskaper og ferdigheter og ikke
minst, erfaringer og tankesett omhvor-
dan de kan anvende det i barnehagen
på en funksjonell måte. Alle kan se på
en video på nett, men alle kan ikke lage
en. Barnehagelæreren bør både kunne
produsere en video, og vite hvordan hun
kan engasjere barna i å lage en.
Skeptikerne, ofte med mangelfulle
kunnskaper om pedagogisk bruk av
digitale medier, må ikke gis anledning
til å avvise teknologi, like lite som
entusiastene ukritisk skal få omfavne
teknologien.Måletmå være at sektoren
kjører forlengsinn i barnehagens digitale
framtid, der både utdanningen og barne-
hagenmed sin respektive ledelse sitter i
førersetet og definere gjennomføringen
av det digitale dannelsesprosjektet.
Det er somkjent vanskelig å spå fram-
tiden. Imidlertid kan vi med rimelig sik-
kerhet fastslå at framtidens barnehage-
lærerutdanning og barnehage vil være i
endring–ogsåhva gjelder det digitale felt.
Teknologien er der, klar til å tas i bruk.
LITTERATURLISTE
Aukland, S., Gjems, L., Pålerud, T., Seland, M.,
Røys, H.G. &Ødegård, E.E. (2014).Tekstforslag
til revidert rammeplan for barnehagen.
Tredjeutkast til rammeplan 2015. Utarbeidet
av arbeidsgruppe. Utdanningsdirektoratet.
(lest
2.1.16).
Breivik, J.M. (2015). Læring i en digital tid.
Bergen: Fagbokforlaget.
Grønlie, A.M.Foredrag. Utdanningsdirektoratets
Fagkonferanse, Oslo, 25.-26.11. 2014.
Gudmundsdottir, G. &Hardersen, B. (2012).
Småbarns digitale univers. 0-6-åringers tilgang til
og bruk av digitale enheter på fritiden. Oslo: Senter
for IKT i utdanningen.
Haug, K.H. (2000). Førskolelærerutdanningens
vei mot cyberspace – IKT og nye perspektiver på
læring. I: Barnehagefolk nr. 4/2000. Oslo: Habitus
as og Pedagogisk Forum.
Haug, K.H. (2015). App uten nærhet.
Debattinnlegg. Verdens Gang 15. september 2015.
Haug, K.H. & Jamissen, G. (2015). Se min
fortelling. Digital historiefortelling i barnehagen.
Oslo: Cappelen DammAkademisk.
Jacobsen , H., Loftsgarden, M. & Lundh, S. (2013).
Barnehagemonitor 2013. Barnehagens digitale
tilstand. Oslo: Senter for IKT i utdanning (2013).
Jæger, H. (2012). Barndommens medialisering –
og de voksne. I: Jæger, H. & Torgersen J.K. (red.).
Medialisert barndom. Oslo: Universitetsforlaget.
King, A. (1993). From Sage on the Stage to Guide
on the Side. College Teaching Vol. 41, No. 1, pp.
30- 35.
Kunnskapsdepartementet (2011a). Rammeplan
for barnehagens innhold og oppgaver.
Kunnskapsdepartementet (2011b). Strategi.
Kompetanse for framtidens barnehage. Strategi for
kompetanse og rekruttering 2014–2020.
Kunnskapsdepartementet (2012).
Nasjonale retningslinjer for den nye
barnehagelærerutdanningen.
Meld. St. 18 (2014–2015) Konsentrasjon for
kvalitet. Strukturreform i universitets- og
høyskolesektoren.Kunnskapsdepartementet.
Norgesuniversitetet (2015).Digital tilstand
2014. Norgesuniversitetets skriftserie nr. 1/2015.
OECD (2012).Starting Strong III. A Quality
Toolbox for Early Childhood Education and Care.
OECD Publishing 2012.
OECD(2013). Qualitymatters in early childhood
education and care: Norway. OECDPublishing 2013.
Utdanningsdirektoratet(2015). Ny rammeplan
i 2017.
(lest
2.1.16).
St.meld.36 (1998–99) Om prinsipper for
dimensjonering av høgre utdanning. Kirke-,
utdannings- og forskningsdepartementet.
første steg nr 2|2016 | 45